— Jeg er sjokkert over hvor mye tagging og boss det er blitt. Det gir hele området et fritt-frem-for-alt-preg, sier byantikvaren.

Tidlig på 90-tallet engasjerte byantikvaren seg på vegne av det særpregede gamle strøket. Vågsbunnen er kjernen av middelalderbyen Bergen, med gateløp og steinkjellere fra den gang hanseatene styrte på Bryggen.

— Vågsbunnen er enestående, ikke bare i norsk sammenheng. Her kan vi lese byhistorien i gatenettet, sier Myrvoll med glød i stemmen.

Rustet opp

Engasjementet på 90-tallet fikk fart i planene om å ruste opp strøket. Hollendergaten fikk nytt gatedekke. Nye butikker og skjenkesteder etablerte seg. Skostredet svingte seg opp.

Men så stanset det.

Nå peker pilene feil vei, synes Myrvoll.

— Hva har gått galt?

  • Problemet er at strøket er blitt veldig preget av alle rusmisbrukerne som har tilhold der. Særlig rundt Korskirken sitter det mange og ruser seg, noe som tiltrekker stadig nye misbrukere. Mye av dette er jo et ordensproblem. Vi kan ikke lå Vågsbunnen bli Nygårdsparken nummer to, sier hun.

Byantikvaren får støtte av Helge Fredheim, daglig leder hos Bergen Vinstuer AS. Det siste tiåret har han bygget opp et lite forretningsimperium i strøket med Dyvekes Vinkjeller, Frille Øl og Vinstue, Gjest Baardsens Kjeller, Cafe Kong Christian II, Potetkjelleren og Erica Design.

Vi kan ikke lå Vågsbunnen bli Nygårdsparken nummer to. Siri Myrvoll, byantikvar

- Andre typer

Fredheim mener at aktiviteten til Kirkens Bymisjon er blitt en belastning for Vågsbunnen. Bymisjonen etablerte seg i Vågsbunnen på slutten av 90-tallet med flere tilbud for rusmisbrukere:

— Indremisjonshjemmet i Hollendergaten har gjort at området rundt Korskirken i årevis har vært tilholdssted for uteliggere. Men tidligere var mange av dem harmløse eldre alkoholikere, nærmest som byoriginaler å regne, sier han.

— Med all respekt for jobben Bymisjonen gjør, så er det et spørsmål om byens eldste bydel, med trange smau og bakgårder, tåler den tilstrømning av misbrukere som er kommet de siste årene.

Satset på 90-tallet

Fredheim satset i Vågsbunnen tidlig på 90-tallet, inspirert av kommunens planer for området.

— De hadde et år der de skrudde opp ulike lykter i smugene for å finne belysning som egnet seg. Den gang snakket de om Hollendergaten som Bergens svar på Carnaby Street (berømt gågate i London, red.). Hollendergaten ble noen år et sted folk vandret gjennom. Om formiddagen kunne du høre barnehager komme syngende forbi.

— Er det slutt?

— I hvert fall er det blitt langt færre syngende barnehagebarn. Og gatelyktene har vi ikke sett mer til. Mange opplever misbrukerne i strøket som truende og søker vekk.

— Hva mener du må gjøres?

— Hollendergaten bør bli gågate hele dagen. Da kan de næringsdrivende flytte virksomheten ut på gaten. Vi prøvde oss sist sommer med konserter utendørs, med stor suksess. Det beste politiet er faktisk mennesker, sier Fredheim.

- Demper atferden

Leif Jarle Theis, daglig leder for Kirkens Bymisjon, mener Bymisjonens aktiviteter er et pluss for strøket.

— Våre tilbud kan dempe aggressiv atferd og gjør gatene hyggeligere for alle, sier Theis.

— Er det riktig at Bymisjonen trekker flere rusmisbrukere til strøket?

— Det er blitt flere rusmisbrukere her siden vi etablerte oss i Vågsbunnen for litt over ti år siden, det er riktig. Men det er også blitt flere misbrukere i Nygårdsgaten og rundt Bystasjonen, sier han.

— En by i det moderne Europa må forholde seg til at det fins misbruk på åpne scener. Folk må tåle at byens vanskeligstilte har tilholdssteder, sier Theis.

Han påpeker at Vågsbunnen har lange tradisjoner for dette - Indremisjonshjemmet har drevet i Hollendergaten siden 1911.

- Får skryt

På en fortauskant utenfor Korskirken sitter rusmisbrukeren Erik. Solen stråler, men det er likevel en hard morgen. Noe bilde i avisen er ikke aktuelt, men meningers mot har han:

  • Jeg har holdt til her i strøket siden 80-tallet, og forholdene er ikke blitt verre. Vi behandler folk flott og får skryt av butikkeierne, sier Erik bestemt.

Hva må gjøres i Vågsbunnen? Si din mening!