HANS K. MJELVA (tekst og foto)

Ved Store Lungegårdsvann står en høy blå-grå bygning i et hjørne av Vann— og avløpsetatens store anleggsområde. Under gulvet jager pumper kloakk fra Kalfaret og Fløen videre på vei til Laksevåg. Men ellers er det stille. Den store blå porten der sugebiler skulle tømme slam fra byens mange avløp, er lukket. I rennen nedenfor ruster de store jernskruene.

15 millioner kroner kostet bygget, som sto ferdig i 2000. Over halvparten av pengene gikk til vannavrenningsanlegget, som nå står stille. Tross flere forsøk på å reparere anlegget, har det knapt gått siden det ble bygget.

— Oppetiden har vært veldig, veldig liten, vedgår sjefingeniør Hogne Hjelle.

Stoppet av småstein

Etaten og deres rådgivende konsulenter feilberegnet da de konstruerte anlegget, som er det eneste i sitt slag. De store skruene kjørte seg fast i småstein og avleiringer. Anlegget, som skulle være helautomatisk, trengte døgnvakt.

— Slik anlegget er nå, kan vi ikke drive det uten at det er et menneske her, sier Hjelle.

Kolleger fra andre byer har sett på pioneranlegget, men uten at noen har ønsket å bygge noe tilsvarende.

— Trondheim har vært her, men de valgte en annen løsning, sier fagdirektør for vann, Ivar Kalland.

— De kom kanskje for å se hvordan det ikke skulle gjøres?

— He, he, svarer Kalland.

Bommet på giftinnhold

I dag kjører sugebilene forbi. Slammet fra byens regnfylte kommer blir kjørt til Fana Stein og Gjenvinning i Rådalen. De har tillatelse til å deponere avfallet, som inneholder både sprøytespisser og miljøgifter som PCB. Hva dette koster kommunen, har ikke Kalland eksakte tall på.

Ifølge folk som kjenner godt til anlegget som nå ruster ned på Grønneviksøren, hadde etaten planlagt at avfallet skulle brukes på veifyllinger. Dermed skulle de spare kostnadene til deponering. Men de hadde tatt feil av giftinnholdet, og måtte derfor uansett ha sendt avfallet til deponering.

Påstander BT har fått servert om at avfallet inneholdt for store mengder kvikksølv, avviser Hjelle og Kalland blankt.

Tross alle problemene og det synlige forfallet har likevel sjefingeniør Hjelle fremdeles tro på anlegget:

— Vi har ikke gitt opp.