Utvekslingsorganisasjonen EF lover «et skoleår du vil huske hele livet». For Anette Løland (17) fra Fyllingsdalen slår lovnaden til, men neppe slik EF hadde tenkt seg. Anette gir EF strykkarakter

— De lovet gruppereise. Jeg reiste alene i 44 timer fra Gardermoen til Auckland i New Zealand. De lovet velkomstmøte når jeg kom frem. De lovet månedlige EF-treff. De lovet månedlig oppfølging på e-post. Jeg fikk ikke noe av dette, sier Anette.

Fikk ikke nøkler

Det gikk ikke lang tid fra Anette var på plass på New Zealand i fjor høst, til problemene startet.

— Jeg byttet vertsfamilie to ganger. Den første familien var utrolig streng. Jeg fikk ikke nøkler til huset, jeg fikk ikke lov til være ute på egen hånd med venner, og jeg fikk ikke være alene hjemme, forteller hun.

Etter et par måneder fikk Anette nok. Både hun og en sveitsisk utvekslingselev Anette delte rom med, ønsket ny vertsfamilie.

Etter mye om og men fikk Anette og den sveitsiske jenten ny vertsfamilie i en annen by. En hjemmeværende og arbeidsledig alenemor med to tenåringsdøtre.

— Til å begynne med var det greit nok. Jeg gikk fra total mangel på frihet til nesten total frihet, sier Anette.

Kastet på gaten

Den da 16 år gamle jenten fra Bergen opplevde at hun raskt ble vertsmorens «psykolog».

— Hun holdt meg oppe til langt på natt for å snakke om problemene sine. Om pengeproblemer, om eks'en, om kjærlighetsproblemer, om problemer med datteren. Dette skjedde minst to-tre ganger i uken.

Mat var det også så som så med.

— Jeg fikk sjelden middag. Levde på toast og hermetikkspagetti. Men heldigvis fikk jeg ofte spise hjemme hos venner i klassen. Før jul fikk jeg beskjed om at det var fint om jeg ble invitert et annet sted, for de skulle bare til en tante å spille kort.

Situasjonen i hjemmet forverret seg og plutselig en dag i januar fikk Anette beskjed av vertsmoren om at hun ble kastet ut med to dagers varsel.

Angrer ikke

Anette skaffet selv en ny familie, som var med i en annen utvekslingsorganisasjon, AFS. Hun kontaktet EFs hovedkontor på New Zealand, men de var langt fra begeistret over at tingene ordnet seg

— De ville ikke snakke med min nye vertsfamilie, siden de var i AFS og ikke i EF.

Anette valgte likevel å bli boende hos den nye vertsfamilien.

— Både de og AFS var helt supre. Selv om vi ikke har betalt noe som helst til AFS, fulgte deres kontaktpersonen meg opp. Jeg fikk være med på månedlige møter, de sendte meg informasjonsmateriell og så videre. EFs kontaktperson har jeg ikke hørt fra siden januar.

Tirsdag denne uken landet Anette Løland i Bergen. Mange erfaringer rikere.

— Angrer du på året i New Zealand?

— Nei. Det ble jo et kjempeår til slutt. Men jeg vil advare andre som skal reise ut. Tingene er ikke nødvendigvis like bra som de ser ut i de fine brosjyrene.

Har du tips, kontakt oss på samfunn@bt.no

Nilsen Arne