— Vil du prøve? spør aktivitetsgründer Per Even Tjestheim (26) rolig.

— Nei, gisper jeg.

Det er bittert å innrømme, men jeg er verken mus eller mann. Bare en journalistspire med sans for fjell og vidde. Uten høydeskrekk. Trodde jeg. Håpet jeg. Inntil sannheten gliser meg like i hvitøyet. 95 meter fritt fall gjør at livet virvler i passé:

— Hjelp, hjelp, hjelp! Jeg tør ikke!!!!

Alt for fotokunsten

Fotograf Mehus, derimot, tar dokumentarjobben på alvor. Urovekkende blek om nebbet, men definitivt mann for sitt kamera, svinger han seg over rekkverket og klamrer hendene til tauet.

— Hans stopper er fastere enn min, kremter fotografen hest og nikker mot Kjetil Helland (22) som skal rappellere, det vil si fire seg ned, veggen for andre gang.

Per Even smiler lunt, men sjekker at alt er som det skal med bremsemekanismen. Hvilket det bør hvis BTs stuntfotograf skal ha håp om å returnere blinkskudd til redaksjonen. Med nerver løsere enn det dinglende tauverket rappellerer fotografen og Kjetil sakte nedover. Tilbake står jeg med dragsug i magen. Bypysen. Hmmmmf.

Livet på bygdene er langtfra så dødt som fraflyttertallene skulle tilsi. Det Suldal mangler av urbane forlystelser tar kommunen igjen med Ungkarsfestival og en naturrikdom som fordrer ekstrainntak med oksygen for at tilreisende sarte sjeler ikke skal stryke med.

Blest om bygden

Bak dagens manndomsprøve står bonden Per Even Tjestheim og aktivitetsfirmaet Eventus. Opplevelsesaktiviteter basert på natur og kultur for turister og bedriftsgrupper er den to år gamle resepten Tjestheim og hans kompanjonger følger for å skape blest om hjemkommunen.

— Vi har lyst til å bruke det vi har og utnytte det. Suldal er en kraftkommune, men det er mange andre verdier her òg. Vi har en avtale med Statkraft om å bruke dammen, forteller Tjestheim.

— I utgangspunktet er dette for alle. Tror det kan fungere fint. Teambuilding er et forslitt uttrykk, men dette er noe grupper kan gjøre sammen. Vi tilbyr rappellering for aktivitetens skyld.

— Hvordan kom dere på idéen? spør jeg med et nervøst skråblikk ned i dypet.

— Hadde lyst selv, vel, flirer Per Even.

— Vi prøver å få til aktiviteter med folk som ikke liker høyder òg. Lavvoleirer og aktivitetsløyper, øksekasting og kokkekamp.

— Hmmm, hoster jeg.

— Tauet holder 2,5 tonn. Det er en liten elefant. Du må gjerne prøve, beroliger Tjestheim forgjeves og hjelper erfarent en etter en utfor kanten.

Tenk Telemarksnedslag

Stø never kan saktens trengs. Selv om Per Evens søster Hilda (24) og forsøkskaninene Kjetil, Mads Strange (21), Hans Magne Helland (22), og Christel Kaadar (20) alle forserer veggen forbløffende kjapt, er rappellering på moderdammen til Nord Europas største oppdemmede innsjø ingen spøk. Slurv kan ende med fritt fall. Men de salige glisene til friskusene levner ingen tvil om at den såkalte teambuilder-effekten er formidabel.

— Det er tilleggspoeng for telemarksnedslag, spøker Per Even.

Svaret er rusten latter fra nestemann som skal fire seg ned. Med 10-15 meter overheng dingler alle med beina til de lander på snøen i bunn. Der nede stiger fjellveggene til himmels og får fantasien til å løpe løpsk.

Glem Spider-Man!

Å starte rappelleringskarrieren i denne veggen kvalifiserer til stjerner i boken. Det ser ut som Spider-Man himself er på oppdrag i Suldal når klatrerne dingler mellom himmel og jord med bare betongveggen mellom seg og lufthavet. Korreksjon. Spider-Man kan hvile trikoten sin. Dette er bedre enn filmen.

— Det er om å gjøre å ha noen fyrtårnaktiviteter på bygdene. Jeg er odelsgutt og har overtatt gården etter foreldrene mine, men det er kjekt å ha noe utenom. Mulighetene er mange, sier Per Even.

Selvsagt har han rett. Fjellheimen kaller på alle. Det er så vakkert i Suldal at du kan høre blodet sukke i årene. På vei ned i dalen gnager bilhjulene veien som en gang ble brukt av 1000 mann da dette fjellriket av norsk vannkraft ble til. Teambuilding..... Yes, sir. Neste gang, da skal jeg. Håper jeg. Kanskje. Muligens.

På den annen side kan vi ikke alle være lagmennesker, kan vi vel?