KJERSTI MJØR

Utenfor er det plussgrader. Likevel laver det ned utenfor stuevinduet. Merkelig, tenker Morten Marthinussen.

Klokken er halv fem om morgenen 1. juledag 2002. De åpnede julegavene fra kvelden før ligger fremdeles på stuebordet.

På armen holder han en av sine måned gamle døtre. Hun har nettopp fått flaske, og pappa venter på en rap. De bitte små tvillingene Hanne og Helene må mates annenhver time døgnet rundt. Da de kom til verden seks uker for tidlig, veide den ene 1,6 kilo, den andre 1,8. For en knapp uke siden ble de utskrevet fra sykehuset.

Han legger babyen fra seg, åpner altandøren og kikker opp. Nå ser han at det er aske, ikke snø. Flammene står ut fra altanen til en leilighet i naboinngangen.

— Neeeei! Nå brenner det, tenker han.

Og legger på sprang.

Innlagt på sykehus igjen

Kona Marit Haugland Berge varsler brannvesenet, mens mannen hennes ringer på alle dører i oppgangen. Deretter springer Morten inn naboinngangen, og vekker de som bor i den brennende leiligheten.

Flammene står i taket, selv om Morten tømmer tre brannslokkingsapparat. Brannen blusser opp. Luften er så tjukk av røyk at han knapt skimter brannbilen som stopper rett utenfor.

Alle som bor i de seksten leilighetene i blokken må evakueres. Tvillingene og nøkkelknippet er alt foreldrene tar med seg, da de forlater hjemmet.

Morten har fått i seg mye røyk, og blir innlagt på Haukeland Universitetssjukehus til undersøkelse. Døtrene blir sendt rett til Barneklinikken for observasjon. Dette skjer bare en uke etter at Hanne og Helene ble utskrevet fra klinikken.

Familien blir deretter innlosjert på SAS-hotellet.

— Det var pyton! To voksne og to nyfødte barn som er våkne hele døgnet på ett rom. Sjarmen med å bo på hotell er borte for alltid, konstaterer foreldrene.

De fire har knapt klær. Morten drar hjem tre dager senere for å se hva som kan reddes. Det blir et trist gjensyn.

Mange tusen liter vann har rent gjennom leiligheten, og det drypper fremdeles fra taket. Stellebordet renner over. Veggene buler, stripete av vann og sot.

Alt stinker røyk. Julegavene på bordet er ødelagt. De fleste barneklærne også, konstaterer Morten, der han vasser rundt i en gjørme av væske og aske på jakt etter lommebok og mobiltelefon.

— Det hele var rett og slett et forferdelig syn. Men det viktigste var jo at det gikk bra med jentene og oss.

Et lyspunkt er det også at mange ukjente mennesker har lest om familien i Bergens Tidende, og tar kontakt for å tilby familien brukte klær.

Sneip i altankassen

Men hvor skal familien gjøre av seg? Først får de tak i en liten leilighet i sentrum. Strømmen går hele tiden, og utenfor er det januarkulde. Med to premature tvillinger som skal mates og holdes varme blir situasjonen uutholdelig.

Derfor flytter de inn på det vesle gjesterommet hos hans foreldre.

Etter en stund får de tilbud om å leie en vaktmesterleilighet i Solheimslien borettslag, 500 meter fra blokken som er under rehabilitering etter brannen.

De er hele tiden fast bestemt på å flytte inn i Gyldenprisveien igjen. Først i september er leiligheten klar.

Det første de gjør er å henge opp røykvarslere. Levende lys har de ikke hatt på to år, og de er svært forsiktige med elektriske apparater.

— Vi har fått en støkk. Jeg kvepper fremdeles, når jeg hører ambulanser og sirener i nabolaget, sier Morten.

Etterforskningen viste senere at brannen trolig skyldes en ulmende sigarettsneip i en altankasse.

— Vi har sett flere tilfeller av at det ikke er ufarlig å stumpe røyken i altankassen, sier spesialmedarbeider John Kjelstrup ved Hordaland politidistrikt.

Fikk søvnproblemer

Det er like oppunder jul 2004. Tvillingene sitter på hvert sitt fang i den nye, svarte sofaen i stuen hjemme i Gyldenprisveien. Ikke rart om de er litt matte, for Hanne og Helene har feiret dobbel toårsdag tre dager på rad!

For Marit ble det første året som mamma beinhardt.

— Det var forferdelig tungt, og det tok lang tid før jeg klarte å sove om natten igjen. Jeg ble liksom liggende på vakt og passe på. Men nå er jeg ferdig med det, og vil komme meg videre, sier Marit.

Leiligheten fremstår som helt ny i dag: Både tak, vegger, gulv, kjøkken og bad.

— Det er ikke verdt det, sier Morten med ettertrykk.

For foreldrene kommer minnene nærmere hver jul. Men Hanne og Helene bare gleder seg. Søstrene avsluttet sitt spesielle oppdrag for to år siden, og nå har julejentene reist til bestemor og bestefar i Sogn for å bli skjemt bort.

Denne julen må Gud peke ut noen andre som skytsengler på Gyldenpris.

FAKSIMILE av Bergens Tidende 27. desember 2002.