Det fremgår av en fersk dom fra Nordhordland tingrett. Mens aktor la ned påstand om 36 dager fengsel og en bot på 5000 kroner, frifant retten kvinnen. Domstolen fant det ikke bevist at hun hadde lurt til seg pengene ved å gi uriktige opplysninger på meldekortene til Nav fra juli 2011 til februar 2012.

— Denne saken viser at det fra tid til annen blir inngitt anmeldelser uten at det foretas en grundig nok kontroll forut, sier forsvarer Helge Hansen.

Hans kommer med følgende råd.

— Ta notater når du har møte med ansatte hos Nav eller andre offentlige instanser. Skriv ned dato, klokkeslett og tid, samt navn på vedkommende saksbehandler. Da står man mye sterkere senere.

Skyldte på teknisk feil

Totalt hadde kvinnen arbeidet 580 timer, men disse var altså ikke blitt registrert i Navs system. Dermed fikk hun utbetalt 76.312 kroner. Da Nav oppdaget dette, anmeldte de henne.

I retten forklarte kvinnen at hun hadde registrert meldekortene sine på Nav, men at det oppsto feil under registreringen. Hun forklarte at hun hadde svart «ja» på at hun hadde arbeidet et gitt antall timer i løpet av siste 14 dager når hun leverte meldekortet elektronisk. Hun trykket deretter på «neste» på skjermen, men ble sendt tilbake til det opprinnelige skjermbildet på grunn av teknisk feil.

Ble ikke trodd

Kvinnen sa at hun forsto at noe kunne være galt og oppsøkte Navs kontor i Åsane. Derfra fikk hun beskjed om at meldekortet var i orden, forklarte hun i retten. Neste gang skjedde det samme, denne gangen da hun fylte ut meldekortet på en skjerm på Nav-kontoret i Åsane.

Hun ba om hjelp, men fikk beskjed om at det var underbemanning og at de ikke kunne hjelpe henne. Samme problem gjentok seg hele tiden. Gang på gang var hun i kontakt med Nav i Åsane, forklarte hun i retten.

Ifølge dommen innebærer hennes forklaring at hun ikke har gitt opplysninger for å oppnå en vinning hun ikke hadde krav på. Aktor sa i retten at de ikke trodde på det kvinnen hadde sagt i avhør eller i rettssalen.

Kritisk til etterforskningen

— Vi ser at forklaringer til tiltalte tidvis avfeies som oppspinn. De starter i motbakke og blir verken trodd av politi eller aktor. Noen ganger heller ikke av egen forsvarer. Da er bevisbyrden blitt omvendt, og det er ikke den tiltalte som skal bevise sin uskyld, sier Helge Hansen.

Retten mener at politiet tok for lett på etterforskningen før tiltale ble tatt ut. I dommen heter det:

«Politiet har ikke foretatt noen henvendelser til Nav Åsane eller andre enheter for å verifisere eller avkrefte hvorvidt tiltaltes forklaring kan stemme. Retten utelukker ikke at det kan være lagret opplysninger i Nav sitt datasystem om kontakt som brukere tar og hva kontakten går ut på. Retten utelukker heller ikke at det kan foreligge opplysninger om hvilke saksbehandlere som har tatt kontakt med brukerne, og som kunne ha forklart hva kontakten med tiltalte gikk ut på.»

- Blir ofte dømt

Sverre Lindahl er direktør i Nav Kontroll. Han ønsker ikke å kommentere den konkrete saken og skriver dette i en epost til BT formidlet av presseavdelingen:

«Det er ikke riktig av oss å kommentere en dom som ikke er rettskraftig. Så lenge en av partene kan anke, er ikke prosessen formelt avsluttet. Vi ser imidlertid at sakene vi anmelder ofte ender i domfellelse. Under tre prosent av sakene som var opp for retten i 2013 endte med frifinnelse. Det er viktig å huske at de vi anmelder til politiet, er personer vi mener har svindlet velferdssystemet. Så er det opp politiet å etterforske og ta ut tiltale, før domstolen avgjør om det er skjedd noe straffbart eller ikke.»