— Vi har hatt en gjennomgående positiv drift de siste årene, forteller styreleder Helge S. Dyrnes i Stiftelsen Lehmkuhl.

Det gode resultatet på 3,2 millioner er ikke overraskende for seilskutestiftelsen. Med unntak av kriseåret i 2008 har den ærverdige bergensdamen vært en pengemaskin. Av de tre seilskutene i Norge er det Statsraaden som ligger best an økonomisk, med en egenkapital på rundt 25 millioner kroner.

Solid dame

Den største kostnaden for de gamle norske skutene er knyttet til oppussing og vedlikehold. Mens de andre skipene har hatt lengre verkstedsopphold i fjor, har bergensdamen sluppet unna kostbare reparasjoner.

Forklaringen er at skipet nylig er blitt totalrenovert; fra 1994 til 2004 ble det brukt rundt 80 millioner kroner.

— Det har spart oss for store kostnader i ettertid, sier Lehmkuhl-sjefen.

Ifølge Dyrnes er skuten i mer opprinnelig stand i dag enn ved overtakelsen i 1978, da Hilmar Reksten donerte skipet til stiftelsen.

Skipets kvaliteter gjør også at restaureringskostnadene holdes nede, skal vi tro styreleder Dyrnes.

— Statsraaden ble bygget som flaggskipet til den tyske keiser i første verdenskrig, og har en stålkvalitet som du ikke finner på senere skip.

— Det gir et godt grunnlag for drift, forklarer Dyrnes.

Viktig med offentlig støtte

Fra midten av 70-årene var målet å holde liv i skuten. Først fra 90-tallet fikk stiftelsen ordentlig hjelp fra det offentlige.

Støtte fra kommune, fylkeskommune og staten utgjør i dag rundt 20 prosent av den årlige omsetningen.

Styrelederen ser det som en forutsetning for fortsatt drift at det offentlige fortsetter å sprøyte inn penger.

  • Det er alltid en risiko ved å drive en tremaster som «Statsraad Lehmkuhl». Og det gjelder å ha kapital nok til å ta de løft som kreves, mener Dyrnes.

Kommersiell suksess

Offentlige kroner til tross, tremasteren har bevist at hun kan lykkes for egne seil. En viktig inntektskilde de siste årene har vært skjærgårdsturene som er åpne både for publikum og næringslivet. Nær 10.000 bergensere har vært på skjærgårdsekspedisjon i 2009, et besøkstall som har vært stabilt siden starten av tiåret.

— Vi er takknemlige og glade for at bergenserne bruker skuten igjen og igjen, sier Dyrnes.

Oppdrag fra Sjøforsvaret, det tradisjonelle toktet over Atlanteren, sikrer også stiftelsen rundt 10 millioner kroner.

Mer enn smuler

Statsraaden har også fått til en unik ordning med bakeriet Møllerens. For hvert solgte Spleisebrød får Statsraad-stiftelsen én krone til drift. Siden 1998 har skoleskipet mottatt rundt 16 millioner kroner.

— Bergenserne har mottatt Spleisebrødet med åpne armer, forteller Dyrnes.

Seilskipet kan se frem til en ytterligere økonomisk ballast til neste år. I mai i år lanserte bakeriet to nye varianter av Spleisebrødet, Spleiseloff og Spleisegrov, og også en krone fra disse produktene vil gå til bergensdamen.

Stiftelsen forsikrer at de er takknemlige for alle bidragene og støtten.

  • 96 år gammel setter skuten verdensrekord i fart. Det hadde vi ikke klart uten bergensernes entusiasme, sier Dyrnes.

«Christian Radich» på tiggertokt

— Vår utfordring er at vi har en dobbeltbunn som må skiftes i løpet av vinteren, midt i sjøforsvarsperioden, sier styreleder Einar Corwin i Stiftelsen Skoleskipet «Christian Radich».

Skipet drives på samme måte som Statsraaden, med utleie til Sjøforsvaret og til skjærgårdsseilaser. Men Radich fikk en uventet dokking i fjor, og for å få råd til enda en reparasjon forbereder Corwin seg på å fri til næringsliv og sponsorer. Med kun to millioner kroner å bruke på uforutsette kostnader har ikke stiftelsen finansiell ryggrad til å bære kostnaden alene.

  • Vi har sendt en søknad til venneforeningen om én million kroner, men den er dessverre blitt avslått, forteller styrelederen. Heller ikke kommune eller fylkeskommune støtter opp under tremasteren. Dermed seiler skipet i motvind, med et resultat før skatt på minus 1,7 millioner kroner.

Styrelederen selv holder likevel motet oppe.

— Dette kommer vi til å klare. Jeg sover godt om natten, og har tro på at det er noen som ser verdien i «Christian Radich», sier Corwin.

Verst av skoleskipene står det til med Sørlandets stolthet. Stiftelsen Fullriggeren «Sørlandet» har en gjeld på rundt 13 millioner kroner, og et driftsresultat på minus 1,3 millioner kroner.