September 2003: 47-åringen akter ikke å gi seg uten kamp når politiet dukker opp ved boligens hans. Han kaster seg inn i sin Chrysler Stratus, tråkker hardt på gasspedalen. En politibetjent må hive seg unna for ikke å bli kjørt ned.

Først en måned senere blir mannen pågrepet. Han blir senere tiltalt for en rekke forhold, men anskaffelse, oppbevaring og salg av ca. ni kilo amfetamin over en periode på 19 måneder er det mest alvorlige.

Dømt til å betale 2,5 mill.

I retten høsten 2004 gjør mannen sitt beste for å forklare hvordan han på sin bussjåførlønn kan ha råd til blant annet tre biler og en motorsykkel — samt 459.000 kroner i kontanter.

Retten tror han ikke når han forteller om masse svart drosjekjøring, salg av Herbalife, mynter og anabole steroider - samt betydelige suksess i tipping.

I retten erkjenner han befatning med ca. ett kilo amfetamin, men heller ikke her tror dommerne på ham.

Mars 2005: Gulating lagmannsrett dømmer mannen til ni års fengsel for blant annet narkotikakriminalitet. Han blir også dømt til å betale tilbake det antatte utbyttet av virksomheten: Nesten 2,5 millioner kroner. Beløpet baserer seg på politiets beregninger basert på avlyttede telefonsamtaler der mannen snakker om narkotikasalg, analyser av forbruk i 19 måneder målt opp mot hans legale inntekter.

For å dekke noe av kravet inndras blant annet tre biler, en motorsykkel, et par TV-er, pc-er, et stort antall elektroniske artikler, dykkerutstyr, tredemølle, sykkel, kunst, et kjøleskap, en kostbar myntsamling, tre mobiltelefoner og 455.000 kroner i kontanter.

Får inn småpenger

Hvor mye penger folk i Norge soper inn på kriminelle handlinger, er det ingen som vet. Men det antas at det er atskillige milliarder.

Likevel var politiet lenge stort sett bare opptatt av å få tatt skurkene og buret dem inne. Penger eller andre verdier de måtte besitte ble tatt dersom de enkelt kunne knyttes til den kriminelle handlingen.

Utover på 90-tallet økte imidlertid bevisstheten om at dette ikke var nok. Politiet selv mente de burde øke innsatsen mot det som motiverte kriminelle; nemlig utbyttet. I 1999 ble politiets muligheter til å kreve inndragning også forbedret gjennom lovendringer.

Ikke minst skulle politiet trappe opp jakten på verdier som ikke kunne knyttes direkte til en konkret straffbar handling; altså penger og andre verdier som kriminelle ikke kunne dokumentere var anskaffet på lovlig vis.

Nesten ti år senere er det fortsatt bare småpenger av det totale kriminelle utbyttet som kommer til rette gjennom inndragning. I fjor fikk Statens Innkrevningssentral 1108 nye saker for inndragning. Samlet beløp: 124 millioner kroner. Ikke nok med det - en betydelig del av kravene får Staten aldri inn. Av nye krav på til sammen 144 millioner kroner i 2003, hadde Statens Innkrevingssentralt greid å drive inn skarve 46 millioner. Årsak: Kriminelle flest eier knapt nålen i veggen etter soning.

- Plunder og heft

Konklusjonen er klar, mener lagdommer Anne-Mette Dyrnes:

— Kriminalitet lønner seg fortsatt, dessverre.

Dyrnes, som nå er dommer i Borgarting lagmannsrett, skrev boken «Inndragning - hva må gjøres?» i 2004. Hun mener vi fortsatt har lang vei å gå.

— Fengselsstraff kan i en del tilfeller være virkningsfullt. Men vil politiet angripe selve motivasjonen for kriminalitet, må de i større grad gå etter utbyttet. Men oppmerksomheten om det er større nå, sier hun.

Som forklaring på at pengejakten ikke er kommet lenger, peker hun blant annet på «tradisjon.»

— Politiet konsentrerer seg om fengselsstraff. Inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger kommer ofte i andre rekke og ses gjerne på som plunder og heft. Det gir heller ikke utslag på statistikken til politiet, sier hun.

- Må vite hvor de skal lete

Økokrim er den politiorganisasjonen i Norge som har vært mest opptatt av inndragning. Statsadvokat Geir Kavlie er langt på vei enig med Dyrnes.

— Politiet generelt har større fokus på å avdekke den straffbare handlingen enn på å følge og inndra utbyttet fra handlingene. Det har jeg en viss forståelse for, inndragning er en helt annen øvelse enn å avsløre smugling og narkotikasalg.

Kavli mener politiet trenger mer kompetanse på økonomi.

— Få inn folk som vet hvor de skal lete og kan følge økonomiske transaksjoner. Vanlige politifolk vet ikke så mye om dette. Politiet har mange oppgaver de skal prioritere. Da er det lett for at dette arbeidet vil lide, sier han.