Det er sen november, og en ufordragelig sådan. Grå skyer furter med spredte regnbyer og fra nakne trær stritter grenene tvert. Asfalten er vasstrukken og gjør sitt beste for å suge til seg det halvhjertede dagslyset.

Slem kjøtteter

Rett over dørstokken til veksthuset i Muséhagen er atmosfæren en helt annen. Der råder lys og varme. Grønne planter bukter seg lekent i alle retninger.

Vanligvis er det bare de som kan komme fra på hverdager som får nyte godt av tropeklimaet på Nygårdshøyden, men søndag holdt veksthuset åpent for et større publikum.

En flokk barn stikker nølende fingre frem mot en av husets store, små attraksjoner. Den kjøttetende planten ser ikke særlig fryktinngytende ut, men jammen klapper ikke de taggete bladene sammen etter nærkontakten med en barnlig fingertupp. Vera Hansen Folkestad på tre år har klokelig holdt sine hender borte fra den grønne slukhalsen. Vel har omviser Fride Høistad, som er biolog ved Bergen Museum, fortalt at planten bare fanger fluer. Helt sikker kan man likevel aldri være, og vesle Vera tar heller et godt tak i mammas hånd.

Snill mimosa

I andre enden av veksthuset har syvåringen Erik Løvaas full regi på lillebror André på fire.

— Ta der, er den strenge beskjeden fra storebror, og en nølende André dytter forsiktig til noen grønne blader. Nølende fordi han og broren kommer direkte fra kjøtteteravdelingen, som vanligvis har en sterkt roende virkning på de minstes plukke- og kjenne på-instinkter.

Mimosaen er derimot en snill plante, som ikke er ute etter ferskt kjøtt. Ved berøring folder den bladene raskt sammen. Det for å gjøre seg mindre fristende for sultne planteetere. Dette vet Erik fra før, han har nemlig vært på omvisning i veksthuset sammen med klassekameratene fra St. Pauls skole. Høydepunktene fra dette besøket er det nå resten av familien får grundig gjenfortalt av den unge guiden.

Frekk blomstertyv

Blant de voksne gjestene er det mange med stor interesse for orkidéene som vokser høyt og lavt rundt om i veksthuset. Orkideen blir en stadig mer populær stueplante, vakker og nøysom som den er. Så populær faktisk, at veksthuset ble frastjålet 27 orkidéer tidligere i høst. En dame ble knepet på fersken med hendene stramt rundt en orkidéstengel. Hun klarte imidlertid å stikke fra åstedet. Først etterpå oppdaget man at hun må ha gått i skytteltrafikk med blomstertyvegods mellom bilen og veksthuset.

— Latterlig, mener førsteamanuensis Marit Losvik fra Bergen Museum.

— Det går an å få kjøpt de fleste av de orkidéene.

Norsk orkidé

Tyveriet til tross, det er fremdeles over 100 orkidéer i veksthuset. I verden for øvrig er det vel 25.000 orkidéarter. Planten er å finne på alle kontinent unntatt Antarktis. I Norge vokser det over 30 ulike orkidéer, de mest kjente er kanskje Marihånd- og Mariskoslekten.

— En del av orkidéene vokser i slåtteng. De står i fare for å forsvinne når jordbruket endres, forteller biolog og omviser Fride Høistad.

De vakre og fargesterke blomstene på orkidéen skal tiltrekke seg insekter. Ofte er de utformet som et hunn-insekt for å sikre bestøvningen.

De flotteste og største orkidéene er det likevel ikke naturen som kan ta æren for. De er dyrket frem av mennesker, befruktes med pensel og kalles noe så uskjønt som kulturhybrider.

Valde, Vegar
Valde, Vegar
Valde, Vegar
Valde, Vegar