Forrige lørdag satt Geir Magne Lædre utenfor Dickens og koste seg sammen med sønnen, hans kone og noen andre.

Nærmere midnatt kom to kvinner som solgte hatter bort til bordet deres, men interessen var liten. Få minutter etter var kvinnene tilbake. Denne gangen mer pågående. Den ene stilte seg foran, den andre tett på bak, forteller Lædre.

Lommeboken hadde han i baklommen, tilsynelatende trygt gjemt bak en glidelås.

Like etter oppdaget Lædre at den var borte. En politipatrulje ble kontaktet.

Lædre mistenker de to kvinnene. En kjapp leteaksjon i gatene rundt Dickens var i første omgang resultatløs. Men Lædre og sønnen lette videre. Så oppdaget de kvinnene ved Den blå steinen. Politiet ble igjen kontaktet og den ene ble pågrepet.

Kroppsvisitering på stasjonen ga ingen resultater, og kvinnen nektet befatning med tyveriet. Men politiet fikk vite at hun bor på et hospits.

Politioverbetjent Jan Martin Skulstad sier at de ideelt sett skulle dratt og ransaket på hospitset før avhøret.

– Da kunne vi hatt noe håndfast å konfrontere henne med. Vi kunne også muligens funnet lommeboken og den andre kvinnen. Men det kunne vi ikke prioritere.

Dermed ble kvinnen løslatt.

– Slike ransakinger fører dessuten ofte til at vi oppdager flere forhold som bør etterforskes. Det medfører enda flere oppgaver. Hvis vi lar være å gå på en ransaking, unngår vi informasjon om ytterligere kriminelle handlinger.

Skulstad sier at de må «skyve» på slike saker på grunn av bemanningssituasjonen.

– Vi må prioritere blant annet voldssaker. Lædre vil få brev om at saken blir henlagt, sier han.