• Se større versjon av kartet her! — Vi kan være uenige om kontroller og straffereaksjoner, men vi bør være enige om å gjøre noe om veien ikke er god nok, sier Øyvind Halleraker (H).

Etter ulykken på E8 i Troms denne måneden, inviterte han til et forlik på tvers av partigrensene om midtdelere - rekkverk som skiller kjøreretningene. Forslaget ble avvist av statsminister Jens Stoltenberg i Stortingets spørretime.

— Ikke offensive nok

Nå utvider Halleraker invitasjonen til å handle om alle aspekter ved trafikksikkerhet. Han sammenligner et trafikkforlik med klimaforliket fra 2008.

— Der fikk vi et forlik som ga oss et helt nytt mønster for tiltak. Det gir også forutsigbarhet ved regjeringsskifter. Dette er et annet område, men et område som er svært viktig for folk, sier Halleraker.

Derfor er han for et bredt forlik, med mer politisk styrte signaler på hva som skal redusere trafikkdøden.

Regjeringen har allerede en handlingsplan, med 152 mer eller mindre konkrete tiltak fra blant annet Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Men både Halleraker og kommende KrF-sjef Knut Arild Hareide mener det ikke holder.

— Det er en del ting regjeringen ikke har tatt inn over seg. Midtdelere er en ting, for få firefeltsveier en annen. Dette synes jeg ikke de er offensive nok, sier Hareide.

Stridighetene

Men et forlik vil innebære at noen må gi seg. I flere spørsmål står partiene langt fra hverandre. Dette er noen av dem:

  • Strekningsmåling: Mens regjeringen nettopp har utvidet prøveordningen med fotobokser som måler gjennomsnittsfarten din over en strekning, er Høyre og Frp imot.
  • Fart: Både Høyre og Frp ønsker forsøk med høyere fartsgrenser på motorveier: Frp med opptil 120 kilometer i timen, Høyre med 110. Regjeringspartiene og KrF har vært imot.
  • Alkolås: Frp er mer skeptiske enn de andre partiene til å teste en slik lås, der du promilletestes før motoren vil starte. De andre partiene vil vurdere tiltaket, blant annet i busser, drosjer og i bilene til tidligere promilledømte.
  • Syn på ansvar: Særlig Frp gir dårlige veier mye skyld for ulykker - og vil også bruke mer penger enn de andre partiene på vei.
  • Jeg vil ikke konkludere nøyaktig hva et slikt forlik bør inneholde, men både tryggere veier, føreropplæringen og holdningsskapende tiltak må med, sier Hareide.

Ingen isolasjon

Både han og Halleraker sier de er skuffet over avvisningen fra Stoltenberg. Og tonen fra regjeringskvartalet er mye den samme nå.

— Vi arbeider allerede etter en ambisiøs plan for trafikksikkerhet. Jeg stiller meg litt uforstående til at vi trenger andre politiske føringer. De ligger allerede i nasjonal transportplan, sier Sigrid Brattabø Handegard (Sp), politisk rådgiver for samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

På Stortinget er derimot Aps Magne Rommetveit mer vennlig innstilt til Halleraker og Hareide.

— Dette er et naturlig felt å samarbeide om. Men det finnes store forskjeller på hva vi tror på som tiltak, sier Rommetveit. Han insisterer likevel på at et samarbeid må handle om all trafikksikkerhet, ikke isolerte kjernesaker for Høyre eller Frp.

I Frp er Arne Sortevik med på tanken om et forlik - men bare på vilkår.

— Vi er gjerne med. Da må de andre partiene være like opptatt som oss for å sikre veiene, sier Sortevik. Han snakker om flere ulykker der Havarikommisjonen har lagt mye ansvar på feil ved veien.

— Spørsmålet koker ned til penger. Det er det eneste som nytter på kort sikt. Og det er trolig derfor Stoltenberg har vært skeptisk til et forlik, sier Sortevik.

UENIGE: KrFs Knut Arild Hareide (t.h.) og Høyres Øyvind Halleraker er for trafikkforlik. Statssekretær for samferdselsministeren, Sigrid Brattabø Handegard (Sp), mener det ikke er nødvendig.
ØRJAN DEISZ OG HÅVARD BJELLAND