I dag er rundt 330 fotobokser i drift i Norge. Med 300 nye fotobokser som kommer i løpet av den kommende treårsperioden, betyr det en nær dobling av såkalte ATK-bokser (automatisk trafikkontroll). Etter det BT forstår, skal 38 av disse settes opp i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Gir saftige inntekter

Fotoboksene er den reneste gullgruve for myndighetene. Bare de fem mest lønnsomme boksene i Bergen soper inn over 15 millioner kroner i år. Ifølge Aftenposten skal bøteinntektene opp med 50 millioner bare i 2006.

I tillegg skal boksenes fotoapparater byttes ut til fordel for digitale løsninger, som har vist seg å være mer effektive pengeinnkrevere enn de gammeldagse filmkameraene. I tillegg vil digitale kamera spare offentligheten med 10 millioner kroner i driftsutgifter årlig.

Med digitaliseringen på plass, er politiet og Statens vegvesen klare for gjøre forsøk med såkalt streknings-ATK. Som betyr at myndighetene vil få anledning til å fotografere absolutt alle bilister, også de som kjører i lovlige hastigheter. Bilene vil bli fotografert ved to påfølgende fotobokser, deretter vil bilens gjennomsnittshastighet bli regnet ut.

Vil ta mc-førere

Statens vegvesen vurderer også å gå over til å fotografere bilene bakfra, ikke forfra som i dag. Dette systemet krever langt billigere utstyr, og vil også fange opp motorsykler.

På denne måten vil kjøretøyets eier gjøres ansvarlig for fartsovertredelsen — uansett hvem som har kjørt bilen. Slik praksis er i dag, må politiet legge ned betydelige ressurser i etterforskning på saker der eier ikke har vært sjåfør - og nekter å opplyse om hvem som har kjørt.

Egil Otter, informasjonssjef i Norges Automobil-Forbund, er skeptisk til å gjøre bileier juridisk ansvarlig for andres fartsovertredelser.

— Det ville være underlig om man skulle dømmes fordi man eier en gjenstand eller på annen måte kan knyttes til en forseelse, sier Otter til Aftenposten.