Veronicka Ruud (27) fra Askøy mistet datteren sin i krybbedød for to år siden. For henne var det å skrive ned minner og følelser viktig for å bearbeide sorgen.

— I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig å snakke med andre om tapet, men man har et stort behov for å få ut tankene. Å skrive har derfor vært viktig for meg. Det har hjulpet meg til å få system i alt kaoset jeg har hatt inni meg, sier hun.

Skriving nytter

I en ny studie gjort ved Universitet i Bergen, konkluderes det med at systematisk skriving i samspill med samtale, er særlig verdifullt i en sorgbearbeidelse. Bodil Furnes, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, har vært prosjektleder i studien, som er grunnlag for doktorgraden hun forsvarte lørdag.

Studien baserer seg på rapporter fra 13 etterlatte som i fem måneder har deltatt i skrivegrupper. De har fått tildelte skriveoppgaver og de har skrevet om selvvalgte tema. I tillegg har de skrevet dagbok.

— De etterlatte sier at det er smertefullt å skrive, men til tross for det, oppleves det frigjørende. Som en lettelse, sier Furnes.

Ser nye sider

De etterlatte i studien forteller at skrivingen ledet til nye tanker og perspektiver.

— De forstår situasjonen på en annen måte. Å se nye perspektiver er meningsfullt. Det gir en form for mestring av situasjonen, sier Furnes.

Noen av skriveoppgavene baserte seg på å minnes den savnede.

— Det kan oppleves opprørende å minnes, men likevel viser studien at dette er veldig verdifullt. Det er de gode minnene som kommer frem. I tillegg forteller de etterlatte at minneskriving bidrar til å opprettholde et bånd med den savnede. At de på et vis samtaler med den døde. Å føle at den savnede fremdeles er med dem, gir et slags livsmot.

Det kanskje viktigste funnet i studien, er at skriving ikke bør være den eneste formen for terapi.

Vekker sterke følelser

— Rapportene er gjennomgående tydelige på at det er helt nødvendig å samtale med noen etter skrivingen. Det å skrive vekker så mange følelser og tanker som de etterlatte har behov for å snakke om. Oppfølging og samtale om skrivingen med en profesjonell er derfor viktig.

Noen av de etterlatte i studien hadde stort utbytte av å skrive dagbok, men for de fleste var dette en vanskelig skrivesituasjon.

— Å skrive dagbok kan oppleves som veldig tungt. Man kan føle seg alene om sorgen. Uten samtale eller oppfølging, kan dette derfor gi en større belastning for enkelte, sier Furnes.

Laget minneside

Etter at Ruud mistet datteren sin, laget hun en minneside på internett.

— I starten brukte jeg den til å legge ut informasjon om det som hadde skjedd og om begravelsen. Siden det var vanskelig å prate om det, kunne folk få informasjon der, fremfor å spørre meg. Men da sjokket ga seg og sorgen kom, begynte jeg å skrive om hvordan tiden etterpå opplevdes. Det har vært viktig for meg.

Tankene hun ikke ønsket å dele, skrev hun i dagboken sin. Et år etter deltok hun i en sorggruppe hvor skriving var en sentral del av terapien. Hun oppdaget snart hvor viktig det var å hente frem de innerste følelsene.

— I begynnelsen skrev jeg overflatisk. Men så lærte jeg at det viktige er å skrive om de innerste tankene og følelsene. Det er først da skrivingen virkelig har vært effektiv i bearbeidelsen av sorgen.

MISTET DATTEREN: For Veronicka Ruud var det viktig å uttrykke seg gjennom tekst etter at hun mistet datteren sin i krybbedød. - Man har et stort behov for å få ut tankene, sier hun.
Valde, Vegar