— Barnet som tekstskaper på datamaskin er omtrent det eneste området der alle forskningsresultat viser positive resultater, sier Arne Trageton.

Han var inntil nylig forsker ved Høyskolen i Stord og Haugesund og mannen bak den såkalte «Trageton-modellen» for skrive- og leseopplæring.

Pedagogikken går ut på at barna får skrive fritt på PC-ene, for å lære alle bokstavene å kjenne i egen takt. Tekstene behøver ikke å være forståelige for andre enn dem selv. Senere produserer elevene egne ordbøker og skriver historier eller tekster som de tegner bilder til, som i aviser og bøker. Håndskriftopplæring tas ikke i bruk før i 3. trinn.

— Håndskrift er en sperre for en del yngre elever, særlig gutter. PC-en gir dem en sjanse til å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Det viser seg at det løsner for dem, sier Arne Trageton.

Elevene jobber hele tiden sammen to og to.

— De diskuterer hva de skal uttrykke både skriftlig og muntlig. Slik er det den produserende elev som er i sentrum, ikke den reproduserende elev, sier Trageton.

Bedre og penere

Ifølge Trageton viste forskningsresultatene at 3.-klassinger som skrev eventyr på datamaskin, skrev langt bedre og lengre tekster enn håndskriftklassene.

— Å utsette håndskriving til 3. klasse, ga heller ikke dårligere resultater. Tvert om. Det overraskende var at PC-barna hadde den markant beste håndskriften, sier Trageton.

Både svensker og finner har fattet stor interesse for Trageton-metoden. I Sverige er mange tusen lærere kurset i opplegget de siste årene. I Vasa i Finland er et større forskningsprosjekt i gang, inspirert av Trageton. En rekke skoler i våre naboland bruker programmet.

- Sikkert gøy

I en serie artikler har BT satt søkelys på milliardinvesteringene i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i den norske skolen. I løpet av årene 2006-2009 brukes over tre milliarder kroner på elektroniske tavler, bredbånd og flere PC-er til norske skoleelever. Det gjøres selv om norske elever allerede i 2006 var i verdenstoppen når det gjaldt bruk av IKT, både på skolen og i hjemmet.

En slik stor investering i teknologi er ikke velklingende musikk i ørene til PC-tilhenger Arne Trageton.

— Det teknologisk avanserte er sikkert gøy å holde på med, men hvor stor er læringseffekten på skriving og lesing, spør han.

Trageton mener det er innlysende at forskning på hva som gir læringseffekt i skolen må komme først. Deretter kan investeringene følge.

— Ikke kast bort enda flere milliarder. Det er den helt enkle bruken av PC som skrivemaskin som gir positive læringsresultater. Da holder det med brukte maskiner til 1000-2000 kroner stykket. Å bruke 6000-8000 kroner pr. PC er stort sett sløseri.

**Les også:

Nesten alle leser etter ett år**

LÆRING ER LEK: Lesing og skriving læres på PC. På Kronstad skole har de benyttet seg av Trageton-metoden i tre år. Ved tastaturet Jenny Marie Samland.Tilskuere er Helene Nordnes Helgøy og Tarjei Paule Hage.Bak ved tavlen, Valentin Vargas Sweeney.
SILJE KATRINE ROBINSON