— Jeg har alltid drevet med tegning og hadde Thomas Breivik som lærer da jeg gikk på kunstlinjen Langhaugen gymnas. Det var en veldig inspirasjon, sier Heidi Kahrs. I vår har hun gitt ut to bøker for barn med lesevansker. «Jenny + Blå» og «Julie + Lita», og hun har stått for alt selv, fra illustrasjoner til utgivelse.

Historiene i bøkene er fortalt både med vanlig skrift og med symbolspråket Bliss, som er et språk som brukes bl.a. for mennesker med cerebral parese. Heidi er utdannet illustratør fra USA, men var i nitten år ansatt i billettsalget hos Braathens. Der ble hun oppmerksom på hvor viktig kommunikasjon mellom mennesker er.

Jobber motstrøms

En lettlestbok har større skrift enn normalt, setningene er kortere og det er få personer og en enkel handling. Papiret er også tykkere enn vanlig, slik at det ikke skal gå så lett i stykker for dem som har dårlig motorikk.

— De jobber motstrøms de som jobber med dette. Det er ufattelig dårlig stilt med litteratur for denne gruppen. Godt voksne damer som har jobbet med tegnspråket Bliss siden 70-tallet, er veldig glad for bøkene, forteller hun.

— Det er særlig barn med cerebral parese som bruker symbolspråket Bliss. Barn med cerebral parese er som regel ikke mindre intelligente enn andre barn. De har ofte et intakt språksenter i hjernen, men på grunn av lammelser klarer de ikke å snakke.

Selv har Heidi tre barn som er helt funksjonsfriske. Hun har alltid vært opptatt av mellommenneskelig kommunikasjon, forteller hun.

Rik på andre måter

— De store forlagene vegrer seg veldig mot å gi ut bøker for en så liten gruppe mennesker. Jeg fikk napp hos Solum forlag og Lettlestforlaget. Men siden forlagene tar mesteparten av fortjenesten og i tillegg blir sittende med rettighetene, bestemte jeg meg for å gi ut bøkene selv, sier Heidi.

— Jeg vet at jeg ikke blir rik av dette, men jeg blir rik på andre måter, smiler hun og legger til at det nok bor en idealist inne i kroppen et sted. Best liker hun å sitte på sitt stille rom og tegne og fortelle.

En demokratisk rett

— Lettlestbøker er i fokus for tiden. Samfunnet er blitt mer oppmerksom på at det er en demokratisk rett for alle å få lov til å lese, forteller forfatteren. Derfor har hun også fått utviklingsstipend fra Norske Barne- og ungdomsbokforfattere, Norske Grafiske Designere og Illustratører og Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening for å gi ut bøkene. Organisasjonen Leser Søker Bok har betalt for trykkingen.

Nylig kom det et tilbud om å utgi bøkene elektronisk. Det gir muligheten til for eksempel å klikke på en tegning av en baby og få frem tegnet for baby, og i tillegg få ordet som talespråk. Men det ligger litt frem i tid, mener hun.

Bliss

— Det er fem hundre Bliss-brukere i Norge. På Kringlebotten skole var det en hel klasse som lærte seg Bliss fordi en av elevene brukte det. Det er et veldig logisk og godt symbolspråk hvor en kan oppnå alle grader av kommunikasjon, forteller hun.

Opprinnelig var Bliss tenkt som et tegnspråk som skulle gjelde over hele verden, akkurat som Esperanto. I dag er det 33 land som bruker Bliss. En liten jente i Trondheim har klart å lære seg 40 tegn allerede. Til sammen er det godt over 2000 tegn med store kombinasjonsmuligheter.

Nå holder Heidi på med bok nummer tre. Den handler om Simen, en gutt på fem år. «Simen og månen» skal den hete. Simen er nemlig så opptatt av alt som skjer i universet.