Elevene ved skrivelinjen ved Åsane Folkehøgskole inviterer folk og fe til irsk pubkveld på Hylkje. Elevene har forelsket seg i de rødhårete og romantiske drømmerne fra den grønne øyen. Om ikke lenge drar de av gårde for å søke medativ ro ved inspirasjonens evigvarende kilde; Mount Melleray, Dingle Bay og Innis Oirr.

— Jeg trives bedre og bedre på “forfatterlinjen”, sier Elin Stensvand.

— Jeg føler at jeg får kontinuerlig påfyll av nye krefter. Stadig får mine medelever og jeg aha-opplevelser av lærere som har fokus på vårt potensiale.

— Jeg koser meg med mitt “forfatteri”, men går her stort sett for å ha det gøy – og gøy det har jeg det virkelig her, sier hun.

Leste opp egne tekster

Opplesing av egne tekster er en selvfølge på en irsk pubaften. Første forfatter ut er Janne Småladen. I sitt litterære verk foredrar hun de lengsler som oppstår i møtet mellom mennesker. Hun skildrer farene for avhengighet når man velger å gi seg hen til en annen. Hun antyder også den avveining og usikkerhet som ofte finner sted i grenselandet mellom selvstendighet og ensomhet - kontra samvær og bindinger.

Ingveig Engh har laget et moderne eventyr om den triste loffen som nesten bare var et rundstykke. Eventyret er preget av en realistisk melankolsk understrøm. Den utvikler seg til en alvorlig identitetskonflikt som munner ut i at den mislykte loffen begynner å sniffe gjær. Ved å følge denne tankerekken videre, i sin ytterste konsekvens, tegner Ingveig Engh, på en fantasifull måte, et alternativ bilde av det terapeutiske samfunn som eksisterer på moderne avvenningsklinikker i dag. Vi skal ikke røpe konklusjonen.

Livet, døden og kjærligheten

Marius Hestness debuterer med en skisse som vektlegger betydningen av det å fremdeles være to atskilte individer selv om en velger intimitet, samhold og monogami som samværform. Det å være sammen uten å kunne lytte til hverandre blir bare et skalkeskjul for egen ensomhetsfrykt. Han velger en kort og fyndig formidlingsstil, men ordbruken får oss til å tenke over budskapet lenge etter at klangen fra ordene har lagt seg.

Marie Jansen er nestemann i ilden. Hennes prosa er nærmest et vitnesbyrd om et liv i ensomhet hvor alle følelsemessige stemninger måtte uttrykkes alene. Det er et freudiansk drama som utspiller seg mellom linjene, men som tilslutt finner lindring i dragningen mot et skoleslag som forsøker å ta vare på hele mennesket.

Og slik fortsetter de unge forfatterne ved skrivelinjen på Åsane Folkehøgskole denne høstmørke kvelden: Livet, døden og kjærligheten uttrykt med de unges særegne og sarte stemmer. I en utilslørt ærlighet og med et beundringsverdig mot bringer de sannheten nærmere hver enkelt av oss som sitter i salen og tar imot. Oscar Wilde er elevenes store idol. De gir uttrykk for en ektefødt empati med Wilde og lar seg, til og med den dag i dag, opprøre over den urett som ble begått ham da han måtte sone 2 år i fengsel utelukkende på grunn av sin homofili. Mye av elevenes produksjon tar utgangspunkt nettopp i de bitre og varige spor som åpenbar urett setter i uskyldig mennesker.

- Må være litt gal

— Jeg tror man må være litt gal for å kunne bli en god forfatter, hevder lærer John-Erik Bertelsen.

— Selvfølgelig må man også ha et godt språk og evnen til å fortelle en historie. Det er, etter mine begreper, også nødvendig å kunne evne å gå inn i seg selv og å kunne bruke sansene sine på en kreativ måte.

— Min oppgave er å kunne bidra til inspirasjon både på individ og gruppeplan. Det er også en utfordring å kunne gi tilbakemeldinger på en måte som kan bringe personen videre i sin utvikling som menneske og som skribent.

På denne skrivelinjen lærer en også å lage filmanus. Kvelden avsluttes med en ganske avslørende egenprodusert satirisk dokumentarfilm om det mangefasetterte livet på ”forfatterlinjen”. Den pedagogiske ideologien utforskes og det stilles spørsmål ved metodikken. Hvordan skal en stille seg til en lærer som sprer elevenes visdomsord over hele verden med glidefly? Eller som fragmenterer en helhet som drysses over elevenes hoder med en forsikring om at dette nå er selveste saligheten? Med hvilke pedagogiske rettigheter kan læreren tvinge elevene til å spise sine egne ord? Ja dette og mere til gies det eksakte svar på i denne filmen som forhåpentligvis snart vises på TV 2. Besøk Åsane Folkehøgskole på nett.

Les flere artikler fra Åsane Folkehøgskole.

TYPISK IRSK? Mest og raskest alkoholfritt fjelløl er målet for dagens unge.
Ketil Hofslett
En helaften på irsk pub setter sine spor.
Ketil Hofslett
TROLSK: Torill Gaarder trollbinder oss både med sine ord og sine toner.
Ketil Hofslett
Spre elevenes tekster for alle vinder, forkynner skolens toneangivende underfundighet.
Ketil Hofslett
Sigbjørn Slick von Goldenboy nærmer seg en avsluttende spagat.
Ketil Hofslett