• Helsesektoren forbindes med lav lønn og lav status. Det frister ikke unge med ambisjoner.

Det mener Torunn Høvik Rugesæter, programfagleder for helse— og sosialfag ved Årstad videregående skole.

  • Skal helsemyndighetene ha ambisjoner om å rekruttere flere unge til dette yrket, er det viktigste kanskje å få hevet lønnsnivået, mener hun.

Rugesæter og hennes lærerkolleger merker godt at helsearbeideryrket ikke er særlig forlokkende når det kommer til linjevalg i den videregående skolen.

  • Vi hadde fire klasser i fjor. I år har vi bare tre, sier hun.

I alt er det 105 elever som utdanner seg til å bli helsearbeidere på Årstad videregående skole.

Mye teori

Rugesæter mener det negative fokuset i media og den offentlige debatten gjør sitt til at de unge skremmes bort fra yrket.

  • Det er jo forståelig at de unge ikke fristes særlig til å velge et yrke i en sektor som ofte blir fremstilt som om den ikke fungerer og som også står overfor store innsparinger.

I tillegg peker hun på at foreldrenes ambisjoner om barnas yrkesvalg spiller inn.

  • Mange foreldre har ambisjoner om at barna skal studere på høyskolenivå. Et yrkesrettet valg blir dermed ikke så attraktivt.

På Årstad har de notert at det er en del elever som hopper av underveis på helse- og sosiallinjene.

  • Jeg tror at en del ikke er klar over at det er helse- og sosialfaglinjen er linje med forholdsvis mye teoretisk opplæring. Foruten en omfattende innføring i kroppens funksjoner, må elevene også lære mye sykdomslære, kost og ernæring, kommunikasjon og samhandling.

Håper på flere

Det er Fagforbundet som organiserer helsefagarbeiderne. Nestlederen, Gerd Kristiansen, er likevel optimistisk.

  • Jeg tror vi vil oppleve at søkningen til helsefaglinjen vil gå oppover til kommende skoleår.

All erfaring viser at i økonomisk vanskelige tider velger de unge yrker hvor de er sikrer et jobb etter utdannelsen. I omsorgssektoren trengs det mange flinke unge i årene fremover, sier hun.