- I dag er den store premieredagen kommet. Hvordan står det til med premierenervene?

- I forkant av premieren har det vært en million ting som skal gjøres, og det har gått sånn i ett i det siste at jeg nesten ikke har hatt tid til å kjenne etter. Men de slår nok inn rett før forestillingen. Forventningene er store og det er klart at vi kjenner på presset. Likevel har vi roen på forestillingen, så jeg er sikker på at det kommer til å gå bra.

- Det er første gang «Little Shop of Horrors» settes opp i Bergen. Hva kan publikum forvente seg?

- Selv om den ikke har vært satt opp her i byen før, er det likevel mange som har et forhold til filmen. Vi har fått tilbakemeldinger fra mange som gleder seg over at den endelig settes opp i Bergen. Det kommer til å bli en aldeles ellevill og forrykende forstilling. Det er ganske heftige saker!

- Hva er det som er så fascinerende med «Little Shop of Horrors»?

- Musikken er ekstremt fengende, historien er spennende og karakterene er interessante. I 20 år har det vært min drøm å sette den opp. Da jeg så filmen for første gang på 1980-tallet, forelsket jeg meg helt. Den gangen hadde jeg verken ressurser eller erfaring. For ett år siden fant jeg CD-en i bilen og satte den på etter en lang og slitsom dag på jobb. Da bestemte jeg meg for å realisere drømmen, og siden har det gått unna.

- En kjøttetende plante står sentralt i handlingen. Kan det bli for skummelt for barn?

- Ja er det ikke gøy? Det er en musikal som både voksne og barn kan fryde seg over. Vi pleier å si at den passer fra pluss minus ti år. Selv om det er en blodtørstig plante med i bildet, er det ikke skummelt. Man vil ikke se at folk blir hakket opp, men litt kroppsdeler blir det jo. Ikke verre enn at de fleste skal tåle det.

- Hvor mange skuespillere er involvert i forestillingen?

- Det er 13 skuespillere og seks musikere. Men selv om vi er 19 stykker på scenen, har det gått som en drøm å holde styr på så mange. Det har gått drøyt ett år fra jeg bestemte meg for å gjennomføre produksjonen. Vi begynte med leseprøver i begynnelsen av desember, og så har det gått for fullt siden nyttår. Mange ganger har jeg sukket tungt av lettelse over at folk er så selvgående. Det er en av de beste produksjonene jeg har jobbet med.

- Du er selv involvert i flere aspekter i forestillingen.

- Ja altfor mange! Det er rett og slett et spørsmål om økonomi. Vi har kun hentet inn den aller mest nødvendige ekspertisen på scenografi, regi og koreografi, men det var ikke snakk om å ha en egen kostymeansvarlig, rekvisittansvarlig og produsent. Derfor tar jeg meg av dette. I tillegg har jeg den kvinnelige hovedrollen. Innimellom slagene har jeg også andre stykker jeg spiller i. Jeg har ikke sovet så mye i det siste, men det er utrolig hva man klarer å få tid til.

- Hvilke utfordringer gir det å være et friteater?

- Vi må tenke kreative løsninger på absolutt alt og få mest mulig ut av lite. Derfor er det ekstra deilig når man lykkes. Denne forestillingen krever mye, og jeg er så utrolig takknemlig til alle de medvirkende som jobber for knapper og glansbilder.