Av Ragnhild Daae Gjertsen

— Jeg har en venninne som også vil forsøke å starte butikk i Bergen, forteller sudanske Albert Raphael Tamboura.

For femti år siden var skredderne en stor yrkesgruppe i Bergen. I dag er det svært få som driver med søm. Men skal vi tro skredder Albert Raphael, er dette i ferd med å endre seg. 29-åringen har jobbet i sitt eget skredderstudio i snart ett år, der han driver med søm og design av klær. Og i mai skal han åpne ytterligere ett utsalg i Bergen sentrum.

— Jeg tror vi kommer til å bli enda flere. Jeg kjenner mange som er i praksis i utlandet og som skal til Norge etterpå, forteller han.

Unge menn

Det er hovedsakelig unge menn mellom 25 og 35 år som handler hos Albert Raphael.

— De er ute etter noe spesielt og de er villige til å betale, forteller han.

Andre som designer og syr på bestilling i Bergen, tror også at det er marked for skreddersydde plagg.

— Folk har mer penger, sier Karin Glatved på Ruter Dame.

— Unge mennesker betaler 8000-10.000 kroner for en dress eller en drakt, mener Roar Aune, lærer på sømavdelingen ved Bergen Yrkesskole.

Han har utdanning som skredder og designer, men har siden 1990 holdt til ved det som er Norges siste skredderutdanning. Om lag seks elever fullfører denne utdanningen hvert år. Hvor blir det av disse skredderne og draktsyerne?

— Omtrent halvparten tar videre utdanning og blir designere rundt om i verden. Noen få blir her i Bergen. Noen jobber også med bunader, forteller læreren.

Tekstilforeningen nedlagt

Karin Glatved har vært i kjole- og draktsyerfaget siden 1955. Hun har opplevd store endringer.

— Det var masse aktivitet før i tiden. Men for en tyve-tredve år siden forsvant en hel del. Nå er alt borte, sier veteranen.

Ifølge Glatved har tallet på aktive skreddere og syersker holdt seg nokså stabilt de siste årene. Noen fagforening for skreddere og kjole- og draktsyere finnes det ikke i dag.

— Hele Tekstilforeningen ble lagt ned. Det er ikke noe vits i å prøve å holde det oppe når det bare er et par stykker som arbeider med dette nå, mener Glatved.

Roar Aune ved yrkesskolen mener det skulle finnes et skredderlaug under Bergens Næringsråd, men det er ikke særlig aktivt.

— Det eksisterer noen papirer, men det er det hele, sier han.

Godt kundegrunnlag

Læreren tror ikke vi kan snakke om en ny etableringsbølge for skreddere. Men han mener at det er håp for dem som jobber hardt.

— De som er gode på design, klarer seg fint. Kundegrunnlaget er til stede, mener han.

De få som forsøker å leve av design og søm i Bergen, skulle gjerne sett at det var flere som satset på faget.

— Da får vi mer konkurranse, som igjen gjør at vi blir flinkere her i Norge, sier Albert Raphael.

<b>UTVIDER:</b> Albert Raphael Tamboura satser på skreddervirksomhet - og på at bergensere er interesserte i design og søm. FOTO: BJØRN ERIK LARSEN