Byen ligger så vidt over på skotsk side av grensa mellom England og Skottland og ville blitt en grenseby i en helt annen betydning hvis skottene torsdag hadde stemt ja til å bli et selvstendig land.

— Jeg satt oppe nesten hele natta og fulgte opptellingen, og jeg var så glad at jeg måtte ta en ekstra skvett melk i teen til frokost da jeg våknet og unionen var beholdt, sier Harol Wood.

Handler over grensa

Hun er skotsk, men er gift og bor rett over grensa på den engelske siden. Siden hun ikke var bosatt på riktige side av grensa, fikk hun heller ikke stemme og var svært bekymret for hva hennes landsmenn ville finne på.

Men i Coaldstream holdt de hodet kaldt, og 70 prosent stemte for å beholde unionen.

— Det ville blitt helt idiotisk om vi plutselig skulle operere med egne penger, og vi ikke lenger kunne dra til kjøpesenteret i England for å handle med pund lenger, sier Sheena Law. I familiens butikkvindu hadde mannen hengt opp en svær plakat hvor blant andre nasjonalistleder Alex Salmonds hode var satt på en sau. Ikke la dere lure av ham der, var beskjeden under.

— Men selv om det ble nei, kommer det til å bli forandringer, politikken kan aldri bli det samme etter dette, sier Harol Wood.

Mer desentralisert

Og det får hun antakelig rett i. For det paradoksale er at selv om et overbevisende flertall avviste forslaget om selvstendighet, så kan enden på visa bli økt selvstyre for alle de fire landene som utgjør den britiske unionen, England, Skottland, Nord-Irland og Wales.

Det blir til og med diskutert å gi England sitt eget parlament med råderett over engelske spørsmål, mens skottene er lovet større råderett over skatter, avgifter og velferdsordninger. Statsminister David Camerons koalisjonsregjeringen tar sikte på å legge fram et forslag om en ny desentralisert maktstruktur i hele unionen i løpet av våren, før valget til det britiske parlamentet i mai.

- Overmoden union

Dermed vil velgerne kunne få si sin mening om forslagene.

— Storbritannia er et av verdens mest sentraliserte demokratiske systemer, og behovet for forandring er overmodent. Det snakkes allerede om en konstitusjonell revolusjon, sier Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad til Aftenbladet.

Førstelektoren fra Universitetet i Agder har vært i Skottland hele uka for å følge folkeavstemningen om unionen på nært hold.

— Det har vært uhyre interessant, og maken til demokratisk engasjement skal det letes lenge etter. Ja-siden har klar å få til en utrolig mobilisering selv om de har hatt både media og de store partiene mot seg. Det er ikke mer enn et halvt år siden ingen trodde de hadde mulighet til å vinne, mens de siste målingene viste nærmest dødt løp, fremholder Mustad.

Folkeavstemningen om Skottlands fremtid fikk 85 prosent av skottene til å oppsøke stemmelokalet, og enkelte steder var frammøte 90 prosent. Ikke siden valget i 1951 har det vært noe lignende.

— Størrelsen på ja-flertallet overraskende, det var den tause majoritet som vant folkeavstemningen. Det skyldes nok at det ikke var særlig kult å stemme nei. Det var noe nei-folk knapt våget å snakke høyt om, og det var den tause majoriteten som vant valget. Folk fryktet hva bruddet med Storbritannia kunne føre til for økonomien og jobbene deres, fortsetter Mustad.

Statsminister David Cameron sa i sin tale at spørsmålet om uavhengighet for Skottland nå er begravet, i alle fall for en generasjon. Det er ikke Mustad like sikker på.

— Det kommer an på forholdet til EU. Hvis folkeavstemningen som er lovet, ender med at Storbritannia fjerner seg fra EU, vil skottene kunne kreve en ny folkeavstemning. Da kan den komme før det er gått ti år, sier han.

I så fall må kanskje folk i Coldstream igjen forsone seg med tanken på å kunne bli en grenseby i ny forstand.