• Schøne Stadt, sier tyske Sigfried Müller (76) og scanner Fløyfjellet med turistblikket. Men Fisketorget faller ikke helt i smak.

— For mye bagetter og altfor lite fersk fisk her, kommenterer cruisepensjonisten fra München under rusleturen blant ferdigmat på Fisketorget.

Sammen med ektefelle Karin Semmler (65), bruker han ikke mange blikkene på å gjøre seg ferdig med det verdensberømte fiskemarkedet. Her var ingen sverdfisk å se. Ekteparet vil heller bruke minuttene i Bergen til å snuse i forretningene på Bryggen, og høre bølgeskvulpet langs kaisiden.

BT får slå følge på jomfruwalken mellom Nassau-registrerte «Delphin» på Skolten og Fisketorget, for å oppleve Bergen med turistbriller.

— Her kunne vi trengt minst en uke, sier fru Karin etter fem minutter. Hun er allerede forelsket. Ektemann Sigfried nikker så hatten vipper.

— I Bergen kunne jeg tenkt meg å være student, sier Karin. Hun har skjønt at selv en ferieuke blir for lite her. Under innseilingen har passasjerene fått en orientering om byens gamle og nye historie. Den forelesningen må ha vært spennende.

— Vi fikk vite at Bergen er en stor universitetsby og at den var en filial i Hansaby-systemet, sier fruen. Hansa-byene kan hun på rams, fra Lübeck und so weiter.

  • Vi fikk også vite hva som skjedde her under krigen, forteller de idet vi passerer Håkonshallen. At hallen ble rasert i eksplosjonen i april 1944, har de også fått med seg.

«Nicht billig»

I 18 dager har ekteparet vært med cruiseskipet til kjølige breddegrader, og opplevd Island, Orknøyene og Spitsbergen. I går morges kom skipet til Bergen, på returen til Cuxhaven i Tyskland.

— Men det er ikke vår første gang i Norge, dette. For fem år siden var vi med på en vintertur med Hurtigruten, forteller Sigfried.

Ekteparet med en tilbakelagt yrkeskarriere i det tyske skoleverket, bruker pensjonistlivet til å reise for alle pengene. Bare de siste årene har de vært i USA, Kina, Tibet, Midtøsten og England. I går var de ti timer i Bergen.

Fotoapparatet på Sigfrieds mage, praktiske sekker på ryggen og paraply i bakhånd, forteller om turister som har vært ute på en byvandring før.

— Hva med regnet som bøtter ned?

— Macht nichts, forsikrer Sigfried.

— Her må jeg inn, sjefer Karin idet vi passerer Bryggen Husflid i Bugården. Hun har sett skiltet med «Handknitted». Det skal kjøpes garantert ekte norsk strikkevare til barnebarnet Pia på fire.

Etter 20 minutter kommer hun ut med en blå og hvit strikkejakke i bæreposen.

— Nicht billig, kommenterer Sigfried muntert.

— Nei, men jeg skulle ikke ha noe Kina-produsert, og da får vi heller betale litt, svarer Karin kontant. Dessuten er jo et barnebarn ikke hvem som helst.

- For mange turister

— Bergen har en flott beliggenhet til havet, sier Sigfried da vi sprader langs kaisiden av Bryggen og ser på båtformuen som ligger og dupper i Vågen. Fruen benytter anledningen til å forevige ham med Zachen som kulisse.

Om Bryggen trenger vi ikke fortelle dem at store deler av verdensarven gang på gang er blitt flammenes bytte, det har de fått vite på «seminaret» om bord.

— Bryggen virker fremdeles historisk riktig, men her er for mange turister, synes Sigfried, mens vi kjører slalåm mellom nasjonalitetene på plankegulvet.

— Etter lunsj skal vi opp på det fjellet der, peker de mot Fløyen. Og blir ekstra interessert da vi kan fortelle dem at de aller første vognene til Fløibanen ble laget i Tyskland i 1914. - Jawohl, jawohl!

«Auf wiedersehen»

Vel ute på Skolten tar vi farvel som gamle venner. Sigfried og Karin må identifisere seg for å komme på rett side av terrorrgjerdet. Litt før de entrer gangwayen til «Delphin» vinker de tilbake til oss. «Auf wiedersehen». De har gjort Bergen, tur - retur Fisketorget.

Paul S. Amundsen
Paul S. Amundsen
Paul S. Amundsen
Paul S. Amundsen
Paul S. Amundsen