Tirsdag ettermiddag, klokken nærmere seg 18: Kantinen i Bergen katedralskole er fullstendig fullsatt.

Det er ingen jeg ikke liker. Men det er mange jeg er uenig med

Tore Eikeland til venner

Over 200 stoler er satt ut, på hvert sete ligger en rose og et program. «Vi minnes Tore Eikeland», står det over et bilde av den smilende gutten.

— Erobre verden

På talerstolen henger et bilde av Eikeland. Foran talerstolen ligger en hjerteformet rosekrans. Røde roser inni, gule roser rundt. Bortsett fra spredt gråt og snufsing er det helt stille. Noen sitter med øynene lukket og lytter til den rolige musikken som spiller.

Minnestunden er arrangert av vennene som gikk på skolen sammen med Eikeland. En av klassevennene, Marie Holm, sa dette om 21-åringen i sin tale:

— Vi skulle alle ut og bli noe. Men Tore skulle ut og erobre verden. Han var unik, intelligent og genial, med en humor som var absurd og på kanten - og som alltid traff.

Det Tore levde for var å gjøre verden til et bedre sted å leve

Rektor Hans Peder Vibe, Bergen katedralskole

En annen av Eikelands venner fra skoletiden, Hanna Tvedten Jorem, sa dette:

— Sommerferie for Tore var Utøya. På en måte er det en trøst i at det var der du tilbrakte dine siste dager, lykkelig og i ditt ess.

Enormt talent

Eikeland var leder av AUF i Hordaland, og ikke få mener han hadde en statsminister i seg.

I den direktesendte minnegudstjenesten fra Domkirken i Oslo ble Eikeland bekreftet død av statsminister Jens Stoltenberg. 21-åringen var den første av de unge Utøya-ofrene som ble navngitt. Stoltenberg omtalte ham som «en av våre aller mest talentfulle ungdomspolitikere».

Under minnestunden på Bergen katedralskole var det først og fremst vennen Tore Eikeland som ble minnet, ikke AUF-Tore.

— Til tider var Tore for god til å være sann, sa venninne Jette Helene Fagerbakke.

— Vi spurte ham ofte: «Er det ikke noen du ikke liker?». Tore svarte alltid det samme: «Det er ingen jeg ikke liker. Men det er mange jeg er uenig med.»

«Et bedre sted å leve»

Rektor Hans Peder Vibe sa at Eikeland var den første han tenkte på da den brutale massakren gikk opp for ham fredag.

— Vi som arbeider her på skolen ser alltid frem til å møte tidligere elever. I kveld mangler vi én som gikk ut fra kullet i 2009: Tore.

Vi har mistet den vi alle så opp til, den fødte leder

Ørjan Kvamme, venn av Tore Eikeland

Rektoren beskrev Eikeland som et menneske med perspektiver for livet sitt, et menneske som jobbet for at alle - medelever, klassekamerater, lærere og til og med rektor - skulle ha det bra. Åpen, ekte, brennende engasjert og med masse underfundig humor.

— Det Tore levde for var å gjøre verden til et bedre sted å leve. Nå må vi sørge for å gjøre det samme på vår måte, sa en sorgtung skoleleder.

LES OGSÅ:

Viste minnefilm

Eikelands skolevenner hadde også satt sammen en minnefilm om Tore.

Filmklippene og fotoene viste en alltid smilende unggutt, hele tiden omgitt av venner — og med slående morsomme parodier og intervjuer. «Ungdomspolitiker, klassekamerat .... og humorist», sto det som overskrift på en av filmsekvensene om Eikeland.

Som lydteppe bak noen av bildene av Eikeland spiltes «We’ll meet again, don’t know where, don’t know when...». Til slutt kom tekstplakaten: «Takk for alle fantastiske minner».

— Vi har mistet den vi alle så opp til, den fødte leder. Du var lidenskapelig i alt du gjorde, sa vennen Ørjan Kvamme.

En av Eikelands bestevenner, Knut Strøm, sa disse gripende ordene:

— Jeg har mistet en kjær venn, vi har mistet et elsket medmenneske, et land har mistet den beste av alle. Tore var elsket av alle fordi han elsket alle. Det store politiske talentet hans er mye nevnt. Men vi må ikke glemme det store talentet han hadde for venner. Jeg vil savne deg så fryktelig, Tore.

Det er ei utfordring for det fleirkulturelle samfunnet at folk ikkje klarar å ta inn over seg forskjellen mellom dei ulike kulturane, og såleis vel å lita på overforenkla forklaringar og stigmatiserande merkelappar

Fra essay skrevet av Tore Eikeland i 2009

«Skremmende aktuelle»

Tore Eikelands norsklærer, Inger Marie Stein, mintes også sin tidligere elev. Stein var en av mange som satt og håpet, men som knakk sammen da statsminister Jens Stoltenberg navnga Eikeland som dødsoffer.

Norsklæreren leste opp fra et essay som Eikeland skrev siste året på videregående, i 2009, med tittelen «Kulturmøte og kulturkonfliktar». Teksten var så glitrende at den skal brukes av skolemyndighetene som eksempel på en toppbesvarelse i norsk.

I lys av det grufulle som skjedde på Utøya, omtalte norsklæreren Eikelands ord som «skremmende aktuelle». Her er et utdrag fra Eikelands essay:

«Det er ei utfordring for det fleirkulturelle samfunnet at det finst menneske med sterke fordommar. Det er ei utfordring for det fleirkulturelle samfunnet at folk ikkje klarar å ta inn over seg forskjellen mellom dei ulike kulturane, og såleis vel å lita på overforenkla forklaringar og stigmatiserande merkelappar. Det er berre gjennom dialog ein kan forsøka å motverka desse haldningane ein eventuelt er negativ til, og det er berre slik ein kan komma til ei felles forståing som gagnar fellesskapet og sameksistensen.»