Er sjåførene lønnet direkte av skolene, trenger ikke de ansatte spesiell godkjenning i form av kjøreseddel og yrkeskompetansebevis, slik som buss— og drosjesjåfører. Skolene sparer store beløp på å droppe drosje, rute- og skolebuss. NHO Transport mener dette kan gå utover sikkerheten til skoleelevene.

Droppet dyre drosjer

Tranevågen ungdomsskole i Fjell kommune utenfor Bergen ga opp å bruke drosjer og buss til skoleskyss for elever utenfor de ordinære bussrutene. De valgte å lease sin egen sju-seter for å få gjennomført transporten til og fra skolen.

— Med geografien vi har her i Fjell kommune, med store avstander og få bussavganger, er dette den beste løsningen for at elevlogistikken skal gå opp, sier rektor Johnny Eide.

— Vi hadde dårlige erfaringer med drosjetransport for seks av våre elever. Det var dyrt, og ofte kom ikke drosjene til avtalt tid, sier han.

Sparer store beløp

At skoler dropper offentlig transport og kjører selv, er blitt vanlig utenfor de store byene. Spesielt når det gjelder det som omtales som «farlig vei» innenfor fire kilometer fra skolebygget. Farlig vei betyr at elevene ikke kan gå til fots til skolen, og at det ikke er busser i rute på strekningen. Dermed har eleven krav på transport etter loven.

SPARER STORE BELØP: Rektoren kan bruke 40.000 kroner i måneden på andre aktiviteter.
OVE SJØSTRØM

— Vi sparer mye penger på å kjøre selv. Totalt har min skole et transportbudsjett på rundt 1,7 millioner kroner i året. Dette gjelder vanlige rute- og skolebusser og leasing av vår egen bil. Skulle vi benyttet drosje i tillegg, ville dette kostet 40.000 kroner i måneden fordelt på seks elever. Nå henter vi og bringer elevene som har krav på spesialtransport med vår egen bil, sier Eide.- Hvem kjører disse bilene?

— Det er ansatte hos oss. Vi har to skoleassistenter som tar rutene. De kjører også elever til ulike aktiviteter og alternative tilbud utenfor skolen. Dette er helt vanlig praksis på mange skoler rundt om i landet, sier rektoren.

Ingen av sjåførene som frakter elever har såkalt kjøreseddel eller yrkeskompetansebevis. En kjøreseddel betyr at det stilles strengere krav til sjåføren når det gjelder vandel og medisinske forhold, enn for personer med vanlige førerkort.

Risikerer å bryte loven

Skal man utføre persontransport uten kjøreseddel, kreves det at man ikke tar betalt for turen. Samferdselsdepartementet sier dette er en gråsone, og skolene kan risikere å bryte loven ved å kjøre selv.

— Får skolene refusjon for utført kjøreoppdrag i etterkant, skal sjåførene ha kjøreseddel. Dette havner innenfor det som kalles kjøring mot vederlag, sier Arnfinn Øen, avdelingsdirektør i kollektiv- og yrkestransportseksjonen i Samferdselsdepartementet.

— Kjøres det minibuss, skal sjåføren i tillegg ha yrkeskompetansebevis, sier han.

- Driver skoleskyss innenfor loven

— Jeg mener vi utfører skoleskyss innenfor loven. Vi tar ikke refusjon, eller betaler ansatte bare for selve kjøringen. De får alle vanlig lønn over skolebudsjettet, sier Eide.

- Har noen foreldre reagert på at det er skolens egne ansatte som henter elevene, og ikke en skolebuss med en yrkessjåfør bak rattet?

— For en tid tilbake tok vi dette opp til diskusjon. Dette gjaldt biler de ansatte også brukte privat. Bilene kunne være av eldre type, og noen av foreldrene stilte spørsmål om dette var særlig lurt. Vi besluttet da å lease en ny bil slik at det ikke skulle være tvil om at vi tok sikkerhet og den tekniske standarden på alvor. Siden har vi ikke fått innvendinger, sier Eide.

- Er sjåførene kompetente til å drive transport av barn?

— Alle har selvfølgelig førerkort. I tillegg kjenner vi våre ansatte godt. Jobber man i skolevesenet må en også ha både helse- og vandelsattest. Jeg ser ingen problemer med dette. Dette er voksne mennesker som har kjørt bil i mange år, sier rektoren.

- Bør ha kjøreseddel og opplæring

NHO transport mener det er feil å la skoleassistenter og vaktmestre ta slike oppdrag.

— Dette kan gå utover sikkerheten for elevene som blir transportert i skolens regi, sier Terje Sundfjord, næringspolitisk ansvarlig i NHO Transport.

— En bussjåfør med førerkort i klasse D, er også pålagt å ha et yrkeskompetansebevis. Dette er et kurs på 280 timer som må tas av de som skal inn i yrket. I tillegg er bussjåførene pålagt 35 timer etterutdanning hvert femte år. Dette skal gi de reisende trygghet, sier han.

- Taper dine medlemmer store beløp når skoler og institusjoner kjører selv?

— Selvfølgelig taper de penger når skolene kjører selv. Skoleskyssen er viktig for kollektivtilbudet i distriktene. Dersom skoleskyssen faller bort, kan dette svekke kollektivtilbudet for alle, fordi skoleskyssen ofte er det eneste tilbudet mange steder. Det vil ramme muligheten for å opprettholde en levedyktig drosjenæring. Men det er først og fremst sikkerhet vi er opptatt av.

Ber om strengere regler

NHO vil kontakte Samferdselsdepartementet for å få en klargjøring av regelverket.

— Slik det er nå, kan jo i prinsippet hvem om helst frakte barn og ungdom rundt på veiene, uten noe som helst form for offentlig godkjenning. Alt man trenger er vanlig førerkort. Det er dette vi reagerer på, sier Sundfjord.

Kjører videre

Skolen i Fjell kommune fortsetter å kjøre selv inntil videre.

— Kommer det en innskjerping vil vi selvfølgelig rette oss etter dette. Men vi mener ordningen fungerer utmerket og gjør oss fleksibel. I tillegg sparer vi store beløp på utgifter til skoleskyss i et stramt budsjett. Dette er penger som kan brukes til andre deler av skoledriften, avslutter Eide.