Tirsdag vedtok fylkestinget å sette i gang arbeidet med en skolebruksplan for Hordaland. Planen skal være klar neste vår, og vil danne grunnlaget for debatten om en ny skolestruktur for videregående skoler i fylket.

Skolebruksplanen skal blant annet se på disse forholdene:

  • Utnyttelse av bygningsmassen, sett i forhold til elevtallene ved skolene.
  • Alder og standard på bygningene.
  • Befolkningsstruktur og forventede fremtidige elevtall.
  • Størrelsen på fagmiljøene ved skolene. Tror ikke på distriktsopprør

I kommune-Norge er en ny skolebruksplan ofte ensbetydende med nedleggingsdebatt. Mette Holmefjord Olsen (SV) er blant dem som lurer på hva slags forslag administrasjonen vil komme med neste år.

— Som representant for distriktene blir det spennende å se hvilke skoler man ønsker å legge ned. For jeg går ut fra at det er noe av meningen med planen, sier Holmefjord Olsen.

Hun fikk med seg flertallet i fylkestinget på å endre bestillingen slik at administrasjonen må legge frem flere ulike modeller, og redegjøre for hva som trengs av økonomiske ressurser for de ulike modellene.

Roald Steinseide (Frp), leder i Opplæringsutvalget, avviser at fylket har noen planer om å legge ned flere skoler.

— Men hadde vi visst utfallet på forhånd, ville vi ikke hatt bruk for en ny plan. Verden endrer seg, og da må vi se på skolestrukturen med nye øyne, sier Steinseide.

Han har ingen tro på at forslagene vil vekke like sterke følelser som skolenedlegging gjør i kommunene.

— Nei, vi har ikke kutyme for slikt. Dessuten er det forskjell på barneskoler og videregående skoler, og fylkestinget har vedtatt at vi fortsatt skal ha en desentralisert skolestruktur, sier han.

Tanks og Lønborg forsvinner

I dag driver Hordaland fylkeskommune 46 videregående skoler med over 18.000 skoleplasser. Oversikten som BT har fått fra fylkeskommunen viser at rundt 1400 av disse plassene står tomme.

To skoler er allerede vedtatt nedlagt. I 2013 skal den nye videregående skolen på Nygårdstangen stå ferdig. Amalie Skram videregående skole, som fylkeskommunen vil kalle den nye skolen, vil ha plass til nesten 1000 elever. Meningen er at elevene fra nedslitte Tanks skole og Lønborg videregående skole overføres til den nye skolen.

— Planen skal se på hvor det er behov for nybygg og opprustning. Det er for eksempel liten vits i å ruste opp Tanks hvis den likevel skal legges ned, sier Steinseide.

Opplæringsavdelingen har i tillegg fått i oppdrag fra politikerne å avklare behovet for et planlagt nybygg ved Austrheim vidaregåande skule i skolebruksplanen.

Slår sammen linjer

Men selv om det ikke skulle bli nedlegging av hele skoler, medgir flere av skolepolitikerne i fylket at det kan bli sentralisering av linjer ved de ulike skolene.

— Det er et behov for å samle fagmiljøene på enkelte skoler, sier saksordfører for skolebruksplanen, Rosalind Fosse (Frp).

Dan Femoen (H) supplerer:

— Trolig vil vi måtte legge ned enkelte linjer ved noen skoler. Men vi må se fylket i helhet.

En annen viktig del av skolebruksplanen er å se på standarden på skolebyggene. Fylkestinget behandlet tirsdag rapporten som BT tidligere har omtalt, som viser at bare 19 av 46 skoler oppfyller kravene til inneklima.

Bør skoler og linjer bevares eller effektiviseres? Si din mening.