• Det nytter å engasjere seg sier talsmann for FAU-ene i bydelene, Jorge Dahl, etter at bystyret i går bevilget 48 millioner mer til skolen.

Aldri har så mange foreldre stått opp og protestert mot skolebevilgningene. Aldri har det vært avholdt så mange demonstrasjoner og aksjoner, og aldri har det vært samlet inn så mange underskrifter mot et bybudsjett. Og aldri har skole— og barnehager blitt tilført så mye ekstra penger i budsjettforhandlingene.

Stoppet skolenedlegging

— Skolebudsjettet er blitt veldig bra i forhold til det vi fikk forelagt i høst, sier Dahl.

Skoleopprøret i Bergen startet da bystyret i juni påla samtlige skoler og andre offentlige institusjoner å spare inn to prosent av 2002-budsjettet.

Kuttet skjedde på et tidspunkt da alle timeplaner var lagt og lærere ansatt. De fleste rektorene løste pålegget ved å strupe driftsmidlene. Resultatet ble tomme svømmebasseng og innsparing på kladdebøker, blyanter og råvarer til skolekjøkkenet.

I sitt forslag til budsjett foreslo byrådet å videreføre toprosentskuttet, ved å redusere rammetimetallet med halvannen time. Rammetimetallet sier noe om hvor mange timers undervisning pr. uke klassene får.

God uttelling

Dahl ledet en slagkraftig aksjon av foreldrearbeidsutvalg i samtlige bydeler. Målet for aksjonistene var å stoppe nedlegging av tre skoler og å hindre reduksjon i rammetimetallet.

Skoleopprøret har fått god uttelling. Også når det gjelder politisk fokus, mener skolebyråd Ruth Grung.

— Min oppfatning er at mens lokalpolitikk tidligere handlet mest om eldre, har skolen nå fått en større andel av oppmerksomheten. Etter min mening en spennende utvikling.

I budsjettforhandlingene sørget Venstre for å stryke kuttet i rammetimetallet. SV fortsatte der Venstre slapp og fikk øket rammetimetallet med en time til fra høsten 2003.

Økningen i rammetimetallet gir rektorene rundt på skolene mulighet til å sette inn en ekstra lærer en time i uken i et viktig fag. Eller dele klassene i to. Eller øke undervisningen for hele klassen samlet.

Roser skoleopprøret

— Skoleopprøret var kjempeviktig, mener Tom Skauge, fungerende gruppeleder for SV. Kuttet ble vedtatt av byrådspartiene med støtte av Høyre, men en folkelig bevegelse klarte å stoppe kuttet for skolene, sier han.

Da SV i høst fremmet mistillit til byrådet, var skolekuttet en viktig bakgrunn for det, sier Skauge som gikk inn i budsjettforhandlingene med et klart mål om å rette opp situasjonen for skole.

For Venstre fikk foreldreopprøret først og fremst betydning for hvordan skolen skal styrkes, ikke at det skjer.

— Vi hadde allerede bestemt oss for å satse på skole da opprøret kom. Foreldreopprøret fikk oss til å innse at rammetimetallet er nøkkelen til å styrke skolen, fordi det også gir skolen frihet, sier Hans-Carl Tveit, fungerende gruppeleder for Venstre.

Og aksjonsleder Jorge Dahl, konstaterer at barn og unge er budsjettvinnere i et trangt kommunebudsjett.

— Sett i forhold til målet vårt, er vi svært fornøyd. Vi får til og med en økning i rammetimetallet neste høst. Dette viser at det nytter å engasjere seg.