Barn av foreldre med lav utdanning og lav inntekt gjør det dårligere på skolen enn barn av ressurssterke foreldre, og den norske skolen bidrar ikke til å jevne ut de sosiale skillene.

Det er elever fra ressurssterke hjem som får mest oppmerksomhet av lærerne, og de best kvalifiserte lærerne trekker til skoler med høy andel elever med «fordelaktig» familiebakgrunn.

Forskere fra NTNU i Trondheim har nylig konkludert med at jo flere minoritetsspråklige elever det er på en skole, desto større andel av lærerne mangler godkjent utdanning. Annen forskning peker i samme retning. De best kvalifiserte lærerne velger seg bort fra skoler med høy andel elever fra ressurssvake hjem.

Svekker de svake

Av en dansk forskningsrapport fremgår det at hvilken skole eleven går på, ikke spiller noen rolle for karaktersnittet til dem som kommer fra de ressurssterke hjemmene. Derimot spiller det inn for elever fra ressurssvake hjem. På skoler hvor det er få elever fra ressurssvake hjem, klarer disse elevene seg best. Omvendt klarer elever fra ressurssvake hjem seg dårligst på skoler hvor det er en høy andel elever fra slike hjem.

Det siste punktet kan tyde på at ikke bare det enkelte barns sosiale bakgrunn har betydning for skoleprestasjonene, men også den samlete sosiale sammensetningen på skolen.

Økte forskjeller

Barn fra økonomisk velstående hjem har høyere karakterer enn barn fra mindre velstående hjem. Barn som vokser opp i leieleiligheter har lavere karaktersnitt enn andre. Jo større andel av familiens inntekt som er sosiale ytelser, dess lavere karaktersnitt har barna.

Samtidig spår forskere at sterkere vektlegging av elevenes ansvar for egen læring, hjemmeeksamen, prosjektarbeid og økt foreldredeltakelse kan bidra til å forsterke forskjellene.

Resultatet av en utvikling med økte forskjeller i skolen knyttet til sosial bakgrunn, innebærer at den norske skolen i dag i økende grad dyrker de elevene som har foreldre med best utdannelse, størst hus og fetest bankkonto, ikke nødvendigvis de med det størst potensialet.

Utfordring

Det lyder ikke som dagens skole lever opp til venstresidens idealer om enhetsskolen, den sosialt utjevnende skolen.

Men forskningen er heller ikke et argument for høyresiden i norsk politikk. For forskningen viser at det først og fremst er de ressurssvake som taper når de ressurssterke finner sammen, ikke de ressurssterke som vinner. Neppe et godt argument for fritt skolevalg eller for private skoler.

Så hva er da løsningen? En gjennomgang av partienes programerklæringen gir få svar. Der florerer det med honnørord om ansvar for egen læring, nye undervisningsformer osv. Er det heldagsskolen? Kanskje utvidet leksehjelp? Hvem vet? Mye tyder på at våre politiske partier ikke vet svaret, selv om de så gjerne vil.

MINDRE KOMPIS: Odd Einar Dørum mener det rendyrkes en veileder-rolleder læreren «står bak elevene mens de finner informasjon på Internett».ARKIV
ØRJAN DEISZ