På et møte i går ble skoleadministrasjonen orientert om de nye kuttene som venter. Antall lærerstillinger er ett av områdene som rammes. Verst rammes skolene som ikke har klart å innfri høstens krav om kutt.

— Det er grenser for hvor mye en kan ta på skolebøker og utstyr, når 85 prosent av skolebudsjettet går til lønninger. Som øverst ansvarlig på skole må vi være villig til å vise hvor rektorene kan spare, sier skolebyråd Ruth Grung (Ap).

- Må tenke annerledes

Skolebudsjettet er området som har skapt mest hodebry for byrådet. I løpet av budsjettprosessen har byrådet klart å hoste opp mange millioner kroner til sektoren, men ikke nok til undervisningen kan skjermes.

I Bergen har alle klassene i gjennomsnitt hatt penger til mellom 6 og 8 timer mer undervisning i ukene enn det loven krever. Disse pengene, eller lærerstillingene, har skolene brukt til å dele klassene i flere fag, ha to lærere i klassen samtidig eller til individuell hjelp til enkelte elever.

Fjernes en time i hver klasse kan kommunen spare 23 millioner kroner hvert år.

Grung tror ikke kvaliteten rammes, selv om timene blir færre.

— Jeg har selv barn i skolen og ønsker ikke noen dårligere skole. Men det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom ressursbruk og god undervisning. Gode lærere og gode skolebygg er det som avgjørende for undervisningen. Nedskjæringsprosesser er ikke alltid negative, skolene må tenke annerledes og kan ikke drive på samme måte som den alltid har gjort. Det verste som kan skje i skolen er at den mister evnen til å være dynamisk, sier Grung.

Et lyspunkt i elendigheten er at byrådet vil satse mer på etterutdanning og videreutvikling av lærerne.

— Vi vil satse mer på kvalitetsarbeidet, sier Grung.

Syr gardiner selv

— Vi kunne trenge flere timer, ikke færre, sier rektor Berit Strand Karlsen, ved Ny Krohnborg skole.

Hun ser ikke like optimistisk på utsiktene som skolebyråden.

— Vi driver allerede skolen som gjerrige husmødre. Da vi trengte nye gardiner gikk vi på salg og kjøpte for ned til ti kroner meteren. Siden bassenget var stengt på den tiden, ble badeassistenten satt til å sy. Vi har lånt pulter fra andre skoler og handler på gjenbrukssentralen. Skolene har ingen luksus som kan skjæres bort, sier rektor Strand Karlsen.

— Forslaget vil ramme elever som sliter, men som ikke har egne vedtak på ekstraundervisning. Jeg mener dette forslaget rammer de svakeste i skolen, sier rektor Eva Grimstad, på Krohnengen skole. På hennes skole trer foreldrene inn i undervisningen hver fredag for to av de smekkfulle klassene kan deles i kunst- og håndverkstimene.

Varsler opprør

Foreldrenes opprørsgeneral Jorge Dahl er svært overrasket over nyheten om kuttet i skolebudsjettet også neste år.

— Dette er ganske drøyt. Foreldre kommer ikke til å finne seg i dette. Så mye oppstand som det har vært ute blant foreldrene på grunn av kuttene denne høsten, så er det helt klart at sånne tall i budsjettet for neste år kommer til å skape opprør, sier Dahl.

Leder i bystyrets oppvekstskomite Ragnhild Hedemann, SV mener det ikke går an å kutte i rammetimetallet, slik byrådet med stor sikkerhet anbefaler i budsjettet mandag.

— Dette er et angrep på enhetsskolen. Lærerne må arbeide mye mer i full klasse og får mye mindre mulighet til å legge opp undervisningen fleksibelt. Forslaget rammer alle. Alle får mindre tid med læreren. Det er skremmende at velferdstilbudet til ungene skal bli dårligere. Det er i alle fall ikke en invitasjon til SV om samarbeid, sier Hedemann.