I disse dager skulle den nye skolen på Landås åpnet. I stedet holder elever og ansatte fortsatt til i et bygg som skolen mener gjør flere syke.

Skolehelsetjenesten skriver i et brev til helsevernetaten at de er blitt kontaktet av flere elever som sliter med hodepine, magesmerter og luftveissymptomer. Hyppigheten av silke henvendelser er økende, skriver skolelegen.

Tordis (10) og Helena (11) har vært borte fra skolen i flere måneder til sammen.

— Jeg føler meg utrolig slapp. Her om dagen sov jeg i 12 timer, og var fortsatt trøtt etterpå. Jeg vil heller være på skolen og med venner, være med på alt, sier Tordis.

Helena er enig.

  • Vi vil være sammen med de andre i klassen. Vi vil være normale, sier hun.

Måtte skifte arbeidsplass

For halvannet år siden konkluderte en rapport fra Multiconsult med at samtlige bygninger, med unntak av én måtte rives. Allerede i 2003 ble det, ifølge rektor, fastslått i en rapport at inneklimaet var så dårlig at skolen aldri ville få godkjentstatus. Tirsdag var Helsevernetaten på befaring, etter at skolelegen varslet om at barn og ansatte ble syke av inneklimaet.

Der ble etaten orientert om en CO2-måling fra tidlig i år som viste for høye verdier i en god del klasserom, opplyser rektor Børje Helander. Helsevernetaten lover nye målinger.

  • Det er noen voksne og barn som reagerer på noe i bygget. Det er i hvert fall fem voksne som har vært nødt til å skifte arbeidssted, sier rektor Børje Helander.

Han gjorde en undersøkelse blant de 60 ansatte, og fant at 90 prosent følte ubehag som de ikke hadde i feriene. Hoste og luftveisreaksjoner var blant symptomene de oppga.

Bjørn Karlsen er en av lærerne som har byttet arbeidsplass på grunn av det dårlige inneklimaet.

  • Jeg begynte å merke det etter et par uker på skolen. Kvalme, hodepine og trøtthet. Til slutt hadde jeg problemer med å følge datteren min på en lett tur med barnebarnet, sier Karlsen.

Han ble sykmeldt etter rundt halvannen måned på jobb.

  • Jeg var til lungespesialist, hjertespesialist og de fleste undersøkelser. Til slutt sto legene igjen med inneklimaet som årsaken til at jeg ble syk, sier Karlsen.

Han skiftet raskt arbeidsplass, og forteller at han nå ikke har problemer med å gå på jobb.

Det valget har ikke elevene.

  • Vi må lufte en del, slik at vi får skiftet ut luften i klasserommene. Vi må også sikre at elevene får nok pauser. Det er blitt gjort noen utbedringer på skolen. Det er satt inn noe ventilasjon i de dårligste rommene, sier rektor.

- Veldig skremmende

For Helena begynte symptomene sist vinter, forteller hennes mor, Hilde Mæland.

— Hun ble syk svært ofte. Veldig syk. Hun ble svimmel, fikk hodepine, vondt i magen, mistet appetitten og ble liggende mye på sofaen eller i sengen. Vi lurte på om det var noe alvorlig galt. Hun har vært hos fastlegen, hos skolelegen og på barneklinikken, og alle konkluderer med at årsaken er inneklimaet. Da vi forsto det, fikk Helena restriksjoner på hvilke rom på skolen hun kunne være i, sier Mæland.

Tordis ble syk for to år siden, forteller hennes mor, Solveig Dybvik.

  • Hun hadde samme symptomer som Helena. Etter at skolen startet igjen nå, har hun vært syk tre av fire uker.

Mødrene forteller om to aktive jenter som liker å være på skolen og ta del i undervisning og sosial omgang.

  • Å se jenten vår ligge nede for telling er så deprimerende. Nå har hun vært syk i 21 dager. Jeg ser heller ingen utvikling til det bedre disse dagene. Det er veldig skremmende, sier Dybvik.

Holder seg unna noen rom

Mæland anslår fraværet til Helena til ca. 30 skoledager i første halvår, mens Dybvik forteller at Tordis var borte ca. hver tredje uke.

  • De får ikke kontinuitet på noe. De har måttet slutte på trening, de går glipp av undervisning, bursdager, og mye annet som er viktig for det sosiale, sier Mæland.

De to mødrene er redde for hva dette kan gjøre med barnas helse. Nå krever de straksløsninger.

  • De snakker om å begynne å bygge en ny skole om to år. Men barna våre kan ikke vente så lenge, sier Dybvik.
  • Er ikke kommunen forpliktet til å gi barna en skole de ikke blir syk av? Vi vet at andre barn også sliter. Og hva med dem som ikke merker noe særlig til det. Hvilke virkninger får det på lang sikt for dem? Det er skandaløst at det skal være slik, sier Mæland.

Fordi det skal bygges ny skole, blir det ikke gjort noe rehabilitering på skolebygget. Ifølge den forrige skolebruksplanen skulle ny skole på Landås stå ferdig i år. I det nye forslaget til skolebruksplan, som er ute på høring, er planen at nye Landås skole skal stå ferdig i 2014.

  • Planen i dag er at vi om to år skal inn på Ulriken som avlastningsskole, til den nye skolen er ferdigbygd, sier Helander.

Han er svært klar på at denne gangen kan ikke byggingen utsettes.

  • Som rektor vil jeg bli veldig skuffet på vegne av voksne og barn, som da får en utrolig utfordrende situasjon. Jeg tror ikke foreldre vil godta en ytterligere utsettelse. De har jobbet grundig med dette, sier Helander.

- Helt uakseptabelt

  • Jeg er like utålmodig etter å løse problemene som alle andre, sier skolebyråd Filip Rygg (KrF).

Han sier at han er glad for at en har satt i verk noen midlertidige inneklimatiltak på Landås skole.

  • Hva tenker du om at ansatte og barn blir syke av å gå på skolen?
  • Det er selvsagt helt uakseptabelt, sier Rygg.
  • Det kom en rapport allerede i 2003 om inneklimaproblemene på Landås skolen. Hvorfor har ikke noe skjedd ennå?
  • Jeg kan ikke svare på all historikk i saken. Det jeg kan si er at vi nå har en konkret plan. I utgangspunktet skal Landås-elevene til gamle Ulriken skole, så snart elevene på Ny-Krohnborg er flyttet ut om to år. Jeg kan aldri gi noen garantier, men dette er planen som er lagt, sier Rygg.
  • Nye Landås skole skulle etter planen åpnes i disse dager. Hvorfor gjør den ikke det?
  • Generelt kan jeg si at skoleprosjekter er komplekse, og det er dessverre flere skoler som er blitt noe forsinket, sier Rygg.

Irriterende

Han understreker at de har brukt store summer på å bedre inneklimaet i bergensskolen, men innser at de ennå ikke er i mål.

— Hvorfor er nær hver tredje skole ikke inneklimagodkjent?

  • Det skyldes blant annet at noen skoler er utbedret, men ikke formelt godkjent. I tillegg er det noen skoler som trenger omfattende arbeid. Det kommer også skjerpede krav, som gjør at noen skoler som har vært godkjent, ikke lenger er det.

— Målet var at alle skolene skulle være godkjent i 2009. Hva er tidsplanen nå?

  • Dette er og blir nok et bevegelig mål, men vi jobber knallhardt for å få dette til. Også for meg som byråd er det irriterende at vi ennå ikke har klart å komme helt i mål, sier Rygg.

Hva synes du om at hver tredje skole i Bergen mangler helseverngodkjenning?