BT har bedt leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland og førsteamanuensis i pedagogikk, Christian Beck, vurdere noen av høyresidens skolepolitiske mål.
Fritt skolevalg Hjetland: Vil kunne føre til økt segregering og oppsamling av svake elever på enkelte skoler. Beck: Ja, men valgfriheten må balanseres med retten til å få elevplass på skolen i nærmiljøet.
Individuell avlønning Hjetland: Skolen er ingen pølsefabrikk, men et sted for kunnskapsformidling og sosial kompetansebygging. Dette gjør lærerne i team.
Erfaringer fra Oslo viser at individuelle lønnstillegg skaper dårlig arbeidsmiljø og flere sykemeldinger.
Beck: Nei, det vil være ødeleggende for miljøet på lærerværelsene. Oftest er de som står ledelsen nærmest, og gjør alle de «riktige» tingene, som blir belønnet.
Pengene skal følge eleven Hjetland: Jeg er grunnleggende uenig i selve prinsippet om at man skal sette prislapp på elevene.
Beck: Det vil styrke foreldrenes maktgrunnlag og frihet til å velge skole.
Større pedagogisk frihet Hjetland: Høyrepartiene har skapt en myte om at norsk grunnskole er regelstyrt og stalinistisk.
De som hevder dette må komme seg ut i skolevirkeligheten. Da vil de oppdage at skoler og lærere organiserer undervisningen vidt forskjellig. Men lærerne ønsker også en fagplan som er noe mindre detaljert.
Beck: Vi har et nesten stalinistisk læreplanregime i Norge. En nasjonal standard i kjernefag er påkrevd, men ellers bør det være tilnærmet full pedagogisk frihet.
