De to siste årene har over dobbelt så mange som det er plass til søkt på danselinjen på Langhaugen. Det er et nåløye å få skoleplass på danselinjen og et enda mindre nåleøye å danse seg videre:

— I år er det fem av 22 elever som skal søke på høyere utdanning innen dans. Det er faktisk veldig mange, med tanke på hvor vanskelig det er å komme inn på høyskolene, sier danselærer Camilla Johannessen.

Å satse på et yrke som danser krever mer enn hundre prosent innsats. Og den ekstra innsatsen begynner allerede på videregående. Elevene på danselinjen på Langhaugen har 35 undervisningstimer i uken. De som tar allmennfag har 30 timer.

Dansetime

13 jenter uten sokker står klar i dansesalen. To vegger er dekket av speil, mens det er to slags rekkverk, kalt ballettbarre, langs de to andre veggene. Tre vinduer slipper inn dagslys i det allerede lyse rommet.

Østeuropeisk trekkspillmusikk ruller ut fra fire høyttalere. Jentene ruller med, strekker på hendene, bøyer seg ned, tar armene bak og hopper rett opp.

  • Det var en ny øvelse, skal vi gjøre noe vi kan? sier lærer Johannessen. Mens hun skifter musikk, danser elevene og diskuterer dansetrinnene.

Kreativt miljø

Annette Fischer (18) går siste året på danselinjen. Hun begynte der fordi hun ville være i et kreativt miljø og gjøre andre ting enn skole.

  • Det er en spesiell måte å ta videregående på. I klassen har vi et fantastisk miljø. Noen tenker at fordi det bare er jenter i klassen så er det intriger hele tiden. Jeg hadde ikke holdt ut hvis det var konkurranse mellom jentene, sier hun.

Foreløpig har hun ikke planer om å søke videre danseskole, men hun vil gjerne drive med noe kreativt.

— Da jeg var liten hadde jeg alltid lyst til å opptre og stå på scenen. Nå tenker jeg kanskje å bli journalist, sier Fischer.

Er nøye med treningen

Det er vanlig med belastningsskader på danselinjen, spesielt benhinnebetennelse. Men Joanne Hellem (19) er ikke bekymret.

  • Jeg passer på hvordan jeg trener, er forsiktig og tar det med ro. Til nå har jeg ikke hatt langvarige diagnoseskader, sier hun.

Til neste år håper hun på å danse videre ved Kunsthøyskolen i Oslo eller Bårdar Akademiet. Etter det vil hun gjerne jobbe som danser i et kompani i Norge eller utlandet.

Danser i friminuttene

Janice C. Herfindal (18) har alltid likt å danse. Men hun vil ikke gå videre med dans etter videregående.

— Nei, jeg vil beholde dans som en hobby. Jeg vil studere noe annet, muligens fysioterapi for dansere. Det er noe som trengs, sier hun.

Hellem og Herfindal vil ikke anbefale alle å gå danselinjen:

  • Du må være villig til å tørre og satse. Og så må du være glad i å danse - hele tiden. Vi danser i friminuttene også. Mange mener vi på danselinjen er outsidere siden vi ikke er så mye sammen med de andre på skolen. Men nå kommer russetiden så da går det bra, sier jentene og ler.
NORSKE GASELLER: Fra venstre Anne Lise Hus Arnesen, Joanne Hellem (foran), Malin Tyborgnes (helt bak) og Madel R. Skår Carlsen.
Eirik Brekke
TRANGT NÅLØYE: - I år er det fem av 22 elever som skal søke på høyere utdanning innen dans. Det er faktisk veldig mange, med tanke på hvor vanskelig det er å komme inn på høyskolene, sier danselærer Camilla Johannessen.
Eirik Brekke