Epler og pærer de henger på tre. Når de er modne så faller de ned. Slik er det med Emilie Carlson (7) også.

— Nå skal jeg bare slenge meg, pass deg! kommanderer Emilie der hun henger og dingler i treet i uteområdet like bortenfor Smørås skole. Hun er på skolefritidsordningen (SFO).

Solen skinner fra knallblå himmel. Høsten har innhentet sommeren. Det er et litt skarpt drag i luften.

Det er noen uker siden Emilie og de andre barna begynte på skolen og på SFO. Det verste startkaoset har lagt seg. Barna begynner å bli kjent med hverandre og med dem som skal passe på. Rutinene begynner å sitte. Tryggheten kommer. De som noen uker før tviholdt på mammas eller pappas hånd i det første møtet med SFO, løper nå selvsikre rundt i buskene.

I ti år har SFO gledet og forarget barn og foreldre ved norske skoler. Det har vært negative oppslag i pressen. For trangt, for mange barn, for få voksne.

THERESE DAHN ER leder for SFO ved Smørås skole. Hun forteller at en del av de minste barna har trengt en hånd å holde i nå i starten.

— Spranget mellom barnehagen og SFO kan bli veldig stort. De er vant med tre voksne per 18 barn i barnehagen. På SFO er voksentettheten én per 12 barn. Det kan virke stort og upersonlig. En del barn trenger en ekstra hånd å holde i, men det går som regel fort over, sier Dahn.

Særlig i begynnelsen av semesteret, når barna er usikre og foreldrene har mange spørsmål, mener hun det er lett å argumentere for flere ansatte.

- AKKURAT DEN FØRSTE tiden er det stort press. Da kunne jeg ønske at vi var flere voksne. Da er jo også foreldrene mest usikre, mener SFO-leder Therese Dahn.

— Jeg har hatt barn på SFO selv, og vet hvordan den første usikkerheten føles, sier Dahn.

Hun har ansvaret for omkring 125 barn på skolefritidsordningen. 3. og 4. klassingene holder til i «Eventyrhuset», mens 1. og 2. klassingene er lokalisert i sine egne klasserom. Overgangen mellom skole og fritid skal være mest mulig glidende.

Det er et mylder av barn som skal holdes styr på. Her må alle krysses av. Noen skal hentes sent, noen tidlig, og noen skal gå alene hjem.

Så er det ut og leke. I fri dressur og tilrettelagt aktivitet. For fire uker av gangen kan barna melde seg på papirbretting, smykkeverksted, utegruppe, fotballgruppe og teatersport.

— Det har vært en kjempesuksess. Men vi må jo huske på at dette er fritiden deres. Det må ikke bli for tilrettelagt, mener SFO-lederen ved Smørås skole.

SFO ENGASJERER ALLE foreldre. Det er mye følelser knyttet til det å overlate sitt lille barn til den store verden. Noen beskriver sitt møte med SFO som å «lukke øynene og håpe at det går bra».

Eva C. Hanssen er mor til en 1. klassing som går på skolefritidsordningen ved en annen skole i Fana. Hennes møte med SFO var ikke positivt.

— Det var en kjempeovergang i forhold til barnehagen. Jeg følte vi ble møtt av likegyldighet, sier Eva C. Hanssen.

Hun var også usikker på hvordan hun skulle gå frem med kritikken.

- JEG BAD OM et møte med lederen. Det var ikke kjekt å gjøre det, men jeg ønsket bedring. Det man frykter mest av alt i en slik situasjon, er at det skapes et inntrykk av at der er hun som er så sur - og der er barnet , sier mammaen.

— Det er langt fra noe bemanningsproblem. Det et holdningen og væremåten jeg har reagert på. Det virker ikke som de ansatte har interesse av barnet. Det er ingen hjertelighet, og ikke trivelig, mener Eva C. Hanssen.

Og hun har mer forargelse på lager:

— Det er en stemning inne i det lokalet. Ingen ler, ingen klapper barnet hjertelig på kinnet, ingen fleiper. Jeg skjønner at det ikke kan være som i barnehagen, men at det ikke skal være hjertelighet, det forstår jeg ikke, sier hun.

OPPFATNINGEN AV SFO er ikke like negativ alle steder i Fana.

Janecke Veim er mor til en 2. klassing med halv plass på SFO.

— Jeg har bare positive erfaringer. Problemet vårt er dårlige lokaler, sier hun.

— Mitt inntrykk er at de ansatte ved SFO er opptatt av barna. Vi blir godt tatt imot. Jeg føler meg veldig trygg på at barnet har det bra der, sier Veim.

Agnes Aadnesen har en 3. klassing på SFO ved en fjerde Fanaskole.

— Jeg er veldig godt fornøyd. Ungene trives, og jeg føler meg helt trygg.

— Barna blir tatt på alvor, det merker jeg når jeg kommer, sier hun.

Diskusjonen på hennes skole har gått på hvor strukturert skolefritidsordningen skal være.

— Barna lever i en veldig strukturert hverdag. Min mening er at når de går på SFO, må de få frihet. Det må være som å komme hjem og være med venner. Ikke for styrt, slik jeg mener det har vært tendenser til på vår skole, sier Agnes Aadnesen.

FOR BARNA PÅ SFO ved Smørås skole er slike foreldretanker fjerne. Det som opptar dem, er om det er gøy eller ikke. Så får de voksne legge til rette slik at det både blir trivelig og utviklende.

For om noen år skal Emilie Carlson og vennene hennes hoppe ned fra trærne og bli modne, gode mennesker.

<b>MODNES I TRÆRNE: </b>Emilie Carlson (7) svinger seg i skogholtet like ved Smørås skole. - Flytt deg, for nå skal jeg slenge meg! beordrer hun. <br/>FOTO: JAN M. LILLEBØ
JAN M. LILLEBØ