RAGNHILD DAAE NORDHAUG

Bak Politistasjonen står niendeklassingen Joachim F. Vassdal med nesen i en haug av brostein. Han er på jobb med broleggere fra Bydrift i Bergen kommune.

— Jeg har hakket av jord, fraktet sand, målt brostein og båret på plass, forteller fjortenåringen.

Han er en av få elever som deltar i prosjektet «Ka vil DU bli, når du blir stor?». Opplegget gir elever muligheten til å praktisere et yrke før de har bestemt seg for studie- og yrkesvalg. Slåtthaug skole har drevet prosjektet i ett år, og nå skal ordningen utvides til å gjelde alle ungdomsskolene i Fana bydel.

Ingen fnising

Kunst- og håndverksfaget som er utgangspunktet for utplasseringen, som kommer i tillegg til den vanlige arbeidsuken.

— Vi har erfart at arbeidsuken ofte blir for tilfeldig. Det blir en del kartongstabling og kosting for mange elever, forteller prosjektleder Aase Bergmann.

Gjennom prosjektet får en elev være i en bedrift en dag i uken i fire uker. Slåtthaug samarbeider med fire bedrifter. Hver bedrift har fire perioder med elever, slik at seksten elever får utplassering i løpet av ett år. Foreløpig kan elevene få prøve brolegging hos Bydrift, snekring hos Minde Snekkeri, møbeltapetsering hos Bergen Møbelverksted eller produksjon av klær hos Oleana.

Samarbeidet med bedriftene skal gi elevene en erfaring som minner om lærlingarbeid.

— Elevene blir plassert ut én og én slik at de virkelig får erfare å jobbe og ikke blir stående og fnise sammen med en venn eller venninne, forklarer Bergmann.

Fotograf og anleggsgartner

Prosjektlederen legger også vekt på at det er elever som utmerker seg positivt som får komme ut i bedriftene.

— Er dere ikke redde for at nåløyet skal bli for trangt og at konkurransen om en plass i prosjektet kan oppfattes negativt?

— Jeg ser at dette kan være et problem, men jeg tror ikke vi skal være så redde for nettopp det, sier prosjektlederen.

Nå når ordningen skal utvides til å gjelde flere skoler, jobber Bergmann hardt for å knytte til seg flere bedrifter for utplassering.

— Vi jobber for å få prosjektet til også å omfatte blikkenslager, taktekker, fotograf, anleggsgartner og grafisk industri, forteller hun.

Brolegging uaktuelt

Det er ikke en slapp skoledag Joachim har skaffet seg.

— Jeg skal begynne klokken syv og er ikke ferdig før tre, forteller han.

Broleggingen ser ikke ut til å ha tatt knekken på unggutten, men yrket er ikke noe for ham.

— Jeg skal bli rørlegger eller noe innen kjemi. Brolegging er ikke aktuelt, slår Joachim fast.

De to kollegaene tror ikke sine egne ører.

— Vi hadde en elev her tidligere, en fra tiendeklasse. Han ville gjerne begynne her, forteller Arne Spurkeland.

— Det er fint å få prøve et yrke jeg ikke vet noe om, legger Joachim til.

Og det var jo nettopp det som var tanken.

SIRLIG ARBEID: - Jeg hadde lyst til å se om brolegging var noe for meg, forteller niendeklassingen Joachim F. Vassdal. Broleggerne Svein-Åge Skiftesvik (t.h) og Arne Spurkeland jobber i bakgrunnen.<br/>Foto: RUNE SÆVIG