— Vi går nå inn i en fase der vi blir nødt til å hogge mer skog enn vi har gjort frem til i dag, sier skogmester Axel Ingvaldsen og styreleder i Bergens Skog- og Træplantningsselskap (BST), Erik Næsgaard Bergens Tidende.

— Skogmyndighetene i Bergen har liggende en søknad fra BST om å få bygge en skogsvei for traktorer - og ikke for biler - i Våkendalen mellom Svartediket og Tarlebøvann. Her må vi ta ut en del eldre gran. Arbeidet kommer trolig ikke i gang før til neste år, sier Ingvaldsen og Næsgaard.

Ikke bare populært

At mange av trærne som ble plantet i Bergen Naturpark for mer enn hundre år siden nå er blitt modne for hogst, er ikke bare populært i Bergen. Der innbyggerne mener mye om det meste - også om skog i naturparken og på Byfjellene.

Det er noe i nærheten av å plundre med hjerterøttene i bergensernes kjærlighet til Byfjellene og naturparken der. Historien vet å fortelle om heftige disputter i ulike fora og media om temaet hogging av skog i friluftsområder i Bergen Naturpark og andre steder innenfor bygrensene.

Utplanting i 135 år

I disse områdene der Bergen kommune eier grunnen og den frittstående stiftelsen Bergens Skog- og Træplantningsselskap eier trærne ý altså skogene ý har det vært drevet utplanting av trær i 135 år. Det meste av utplantingen har vært ønskelig og nyttig. Noen steder har utplantingen vært verken nyttig eller ønskelig.

Styret i stiftelsen BST har hatt en intern komité til å vurdere hvordan man på vegne av kommende generasjoner kan ta best mulig vare på verdiene som skogene i Bergen Naturpark representerer både som estetisk, rekreasjonsmessig og økonomisk ressurs.

En slik vurdering har vært nødvendig fordi mye av den eldste skogen i naturparken begynner å bli moden for hogst.

Må bruke traktor

— For å drive fornuftig skogskjøtsel, må vi inn med traktor. Alterantivet er å kjøre traktor med henger gjennom skogen. Men det vil sette stygge spor i terrenget, sier de.

— Hvorfor må dere drive skogskjøtsel i denne naturparken som bergenserne har varme følelser for?

— Hvis vi ikke foretar uttynning og hogst i skogene, vil det gro så mye til at det blir ufremkommelig. Ved riktig utført skogskjøtsel vil vi få en mer estetisk skog. En ny storstorm kan komme til å legge tusenvis av trær og kubikkmeter verdifull trevirke flatt hvis vi ikke gjør noe.

Det vil gjøre skogene ufremkommelige og den omfattende forråtningen av trærne vil være ugunstig for drikkevannet i lang tid. I tillegg er det snakk om verdifulle ressurser som vi har bruk for her i Bergen. Disse verdiene plikter vi å ta vare på. Samfunnsøkonomisk er det rett å hogge den hogstmodne skogen også i naturparken, sier Ingvaldsen og Næsgaard.

Færre og sterkere trær

Innenfor Bergen Naturpark er det kartlagt 400 skogsteiger slik at man vet eksakt hvordan tilstanden er - om hvilke treslag som er plantet og vokser der, hva som er ungskog og hva som er hogstmodent.

Før eller siden må det tynnes i skogsteigene for å få færre og sterkere trær som kan motstå naturkreftene stormene har i seg. Når det tynnes, kommer det opp undervegetasjon. I tettplantet granskog som blir tynnet, blir det mer lys og plass til undervegetasjon som bær og blomster.

Til nå har BST lagt bånd på seg når det gjelder å ta ut skog i store områder. Men nå må man gå til det skritt å tynne i større skala.

Stor tilvekst

— Bergens Skog- og Træplantingsselskap har 100.000 kubikkmeter skog i hogstklasse 3 til 5 på rot i 6000 dekar skog. Så mye som 75 prosent av dette - altså 75.000 kubikkmeter - er hogstmoden skog i klasse 4 og 5. Den årlige tilveksten er på 3300 kubikkmeter, og det er mye. BST er den største skogeieren i Hordaland, sier Ingvaldsen.

— For å holde en noenlunde balanse i skogene våre, skal vi hvert år ta ut 1100 kubikk. Dette er et lavt tall, og utgjør ca en tredel av tilsveksten. Når vi har lagt oss så lavt, er det fordi en god del av den hogstmodne skogen ligger vanskelig til, sier Ingvaldsen.

<b>TROLLSKOG:</b> På Fløyen er det store arealer gammel, plantet granskog med en trolsk stemning som ikke minst barn vet å sette pris på. Men noen av de eldste trærne langs veiene vil trolig snart bli felt for at de ikke skal utgjøre en sikkerhetsrisiko uten at det skal gå ut over opplevelsesverdien.
FOTO: EIRIK BREKKE