Dette er noen av hovedpoengene i strategiplanen for skogbruket i Hordaland som landbruksavdelingen ved fylkesmannen har utarbeidet. Nesten halvparten av skogen i Hordaland er hogstmoden. Tallet på store trær med diameter over 30 cm har økt drastisk. Men bare et par større områder har urskog — skog som ikke er berørt av mennesker og som er mer enn 100 år. Beregninger går ut på at skogvolumet har gått opp med bortimot 20 prosent fra 1991 til 2000. Volumet i 2000 er regnet til 22 millioner kubikkmeter. Tilvekst større enn uttaket Tilveksten gikk i fjor opp med utrolige 18 prosent og er nå vel 900.000 kubikkmeter pr. år. Uttaket av skogsvirke og naturlig avgang har de siste 10 årene ligget på rundt 150.000 kubikkmeter. 70 prosent av dette går til salg eller bruk på gårdene. Resten blir igjen i skogene. Tømmermengden i skogene vokser raskt. Størstedelen av økningen er knyttet til gran plantet ut etter annen verdenskrig. Det aller meste av tilveksten er dermed å finne i ung skog. Skogplantingen kulminerte i slutten av 1960-årene da det årlig ble tilplantet 25.000 dekar. Nå ligger tallet på knapt 4000 dekar i året. Siden 1959 er 480.000 dekar tilplantet.Skoggrenser kryper oppSom en følge av klimaforandringen vil vi i Hordaland få en høyere skoggrense og mer av varmekjære treslag som eik, lønn og ask. Tilveksten i skogen vil stige og det produktive skogarealet blir større. Skog i vekst binder CO2. Trevirke er et alternativ til kunstige byggematerialer og andre varer som krever fossil energi til fremstillingen. Økt tilvekst krever at det blir lagt til rette for større aktivitet i næringen. Skogeierne skal ifølge strategiplanen kunne hogge gammel skog og få opp ny tilvekst med utsikt til trygg levering. Målet for skogkulturen er stabil og stormsterk skog tilpasset landskapet, og med hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv og økonomi. Mest furu og løvskog De siste 50 årene har dyrking og beiting tatt slutt i utmarken. Resultatet er at skogen breier seg - kanskje med større fart enn noen gang siden istiden. De siste 70 årene er det produktive skogarealet mer enn doblet til 2.5 million dekar. For hvert dekar gran som ble tilplantet, vokste det opp mellom fem og ti ganger så mye furuskog og løvtre. 80 prosent av dagens skogareal er dominert av furu og løvskog som har spredd seg selv. De største skogressursene finnes i Voss, Kvinnherad, Lindås, Kvam, Bergen, Ullensvang og Osterøy. Utenlandske treslag har liten plass i det tradisjonelle skogbruket, med unntak for sitkagran. Et overslag viser at det er 18 millioner kubikkmeter stående masse i hordalandsskogen. Ca. 44 prosent er furu, gran er på andreplass og vil øke. Furu, gran og bjørk utgjør 85 prosent av kubikkmengden. Skepsis til vestlandsk Rundt 85 prosent av trelasten som blir brukt i Hordaland kommer fra Østlandet, Trøndelag og Sverige. Trelasthandlere er skeptiske til trelast fra Vestlandet. Denne trenden er i ferd med å snu. Gjennom strenge krav til sortering og kvalitet har sentralsagbruket i fylket - Granvin Bruk - og flere produsenter av nisjevarer fått innpass i det kresne bergensmarkedet. Bioenergi gir i Norge 12,5 milliarder kilowattimer eller 5-6 prosent av den stasjonære energibruken - det meste ved privat vedfyring. Bioenergi er fremtiden I fylket er det klare mål for økt bruk av bioenergi som er en fornybar ressurs. Utfordringen er å kunne utnytte de lavt prisete furukvalitetene til bioenergi i nær fremtid. I dag er det vanskelig å ta ut hogstavfall og annen biobrensel fra skogen til en konkurransedyktig pris. Dersom avgiftsnivået endres slik at tømmerprisene går ned eller energiprisene opp, kan situasjonen bli en annen. Skogsvirke til pellets kan bli aktuelt dersom pelletsovner blir mer tilgjengelig og fordelene tydeligere. Ut fra visse forutsetninger kan vi regne med at rent trebasert biobrensel i Hordaland kan gi 170 GWh varmeenergi i året, heter det i strategiplanen.