— Naturopplevelsen vil om noen få tiår bli helt endret på Vestlandet. Mange vil oppleve det fryktinngytende og føle seg innestengt når de i fremtiden må vandre til fjells i skog og ikke lenger vil se så langt, sier Bernt-Håvard Øyen, leder av Norsk institutt for skogforskning - Bergen. Psykolog kontaktet Instituttet har nå tatt kontakt med psykolog for å få vurdert skogvekstens virkning på vestlendingenes sinn. Gjengroingen er dramatisk. Mange vil snart ha problemer med å kjenne seg igjen. Allerede om få år kan de kjenne seg fremmed i naturen.- Folk flest er ikke klar over skogvekstens virkning over tid. Endringene er større enn siste istid. Dette vil vi ha vurdert for å forberede vestlendingene på en annerledes natur, påpeker Bernt-Håvard Øyen. De siste 70 årene er det produktive skogarealet mer enn fordoblet til 2,5 millioner dekar. Dyrking og beiting i utmarken er i ferd med å ta slutt. For hvert dekar gran som er plantet, vokser det opp mellom fem og ti ganger så mye furuskog og løvtre. Store konsekvenser Konsekvensene er store. Fortsetter temperaturen å øke, vil den ligge mellom to og fire grader høyere mot slutten av dette århundret. På lang sikt kan det gi en tregrense i ytre strøk som ligger 200-300 meter høyere enn i dag. Inne i landet kan tregrensen bli 500 meter høyere. Skogen vil bre seg også på Hardangervidda.Både for turistene og folk som bor på Vestlandet blir endringene store. I Stalheimskleiven er den alt merkbar. - Før slynget veien seg vilt nedover en skogløs sti. Nå er Stalheimskleiven overgrodd og mye av utsikten borte. Vegvesenet vil imidlertid rydde noe av skogen for at det i alle fall skal bli lettere for bussjåførene å oppdage møtende biler, sier Bernt-Håvard Øyen. Holder styr på 10.000 dekar I Bergen er fagarbeider Kåre Teigland ved skogavdelingen i Bergen kommune alene om å holde styr på 10.000 dekar viltvoksende skog.- Vekstforholdene er gode på Vestlandet, og skogen er sunn, sier han.- Du trenger ikke gå så langt fra sentrum for å se at det vokser bra. Det finnes mange små områder mellom bebyggelsen som holder på å gro igjen. Tregrensen flyttes høyere og høyere år for år, sier skogsarbeideren.Han forteller at mange mennesker føler seg utrygge når skogen der de bor blir for tett.- Vi merker at mange setter pris på at vi åpner landskapet, sier Teigland, som selv foretrekker løvskog fremfor gran.