Sammen med botaniker Bjørn Moe er BT i Kattuglehøgda nord for friluftsområdet ved Myrdalsvatnet i Fana. For to år siden var BT på samme sted like etter at en av de mest omfattende skogbrannene i Norge hadde herjet i dette området.

Ennå bærer det bratte terrenget tydelig preg av skog— og lyngbrannen for to år siden. Svarte, utbrente einerstokker, furu- og bjørketrær forteller sitt tause vitnesbyrd om å ha vært utsatt for flammenes herjinger. Varmen la store deler av vegetasjonen død. Men som kjent - «nytt liv av dauen gror».

Bjørn Moe bøyer seg ned og stryker hånden over et teppe av mose som lyser vårgrønn-friskt mot oss.

— Veimose, slår han fast.

Dette er en art som krever at det er åpent rundt den. Slik det blir når brannen svir av annet liv. Det setter veimosen pris på - og vokser til.

Mat for hjorten

Så viser Moe oss noen små grønne grastuer.

— Bråtestarr, forklarer botanikeren. Planten har fått navnet sitt av bråte (brann), og liker seg der det nettopp har brent. Den sprer seg fort etter at brannen har herjet. I vår har den vært god mat i vårknipen for hjorten. De mange små dungene av hjortemøkk forteller at her har skogsdyrene hatt kjærkommen føde å meske seg med......

— Den visne halmen her er av blåtopp, som vokste tett her forrige sommer - ett år etter den store brannen, forteller Moe. Den var her før brannen og er ikke slått ut av varmen, tvert om har den vokst villig etter brannen, sier han.

Kampen for tilværelsen

På bakken viser Moe oss tyttebærlyng som har overlevd brannen. Ung og frisk røsslyng brøyter seg vei opp gjennom laget av gammelt, vissent plantemateriale.

— Om fem år vil røsslyngen dominere dette feltet. Da vil bråtestarr og veimose bli utkonkurrert, sier Moe.

Det hele handler om kampen for tilværelsen. Når varmen fra gress- og skogbrannen legger store arealer døde, gjenoppstår det liv i andre varianter. Nye arter - fagfolkene kaller dem pionerer - kommer inn i stedet for dem som ble flammenes bytte. Naturen har faktisk godt av en brann i ny og ne. Slik har det vært til alle tider. Lynnedslag har antent vårtørr lyng og kratt og skapt skogbranner. Disse brannene er startskudd for en fornyelse av livet i skogen. Skogbrann er ingen naturkatastrofe. Det gir grobunn for nytt liv. Flammene kan selvsagt føre til økonomisk tap for skogeiere. Og ilden kan smitte over på bygninger og andre verdier som er menneskeskapt.

- En fordel med skogbrann

— I utkantområder der det ikke er fare for at materielle verdier kan bli skadet, byr skogbranner på en rekke fordeler for naturen, sier Moe.

Dette argumentet vil han utdype i fjernsynsprogrammet «Ut i naturen» i NRK førstkommende tirsdag. Sammen med NRK-medarbeider Svein Haaland har Moe besøkt tre steder i fylket der det har vært omfattende skogbranner. De har sett på hvordan naturen har fornyet seg etter at branner raste i Åsane i 1974, i Sveio i 1992 og i Fana i 2003.

I Åsane er det i dag rikt med ca. 30 år gamle furutrær i området som spirte under gunstige forhold etter den omfattende skogbrannen den 29. april 1974.

Storinnsats mot brann

I Sveio ble 3000 mål skog og mark svidd av i en brann 2. juni 2002. Her røk det med en del verdifull skog. Senere har myndighetene sikret denne brannskogen - som er den eneste fredete brannskogen i Norge.

Brannen i Fana 21. april 2003 truet blant annet gårdshus på Totland, og rammet 4600 mål skog og mark. Mesteparten av området var bevokst med lite verdifull skog, og brannen fikk dermed ikke store økonomiske konsekvenser. Men 200 mannskaper fra brannvesenet, Røde Kors, Sjøforsvaret, Sivilforsvaret i tillegg til frivillige gjorde en stor innsats i å bekjempe brannen. I brannene i Sveio og Fana ble det også brukt helikopter.