Syv år senere var saken også forduftet for Kripos.

Det vakte stor forbauselse blant de lokale politifolkene på Sotra da de høsten 1999 oppdaget at mannen de hadde pågrepet i en grov overgrepssak, var broren til en profilert politimann i Bergen.

Mannen de hadde tatt, var den nå utpekte Lommemannen. Han var den gang siktet for å ha forgrepet seg på en syv år gammel gutt i Stranda Symjehall.

Noe av det første politiet gjorde, var å skjerme saken for innsyn. Nå kan denne skjermingen vise seg å ha resultert i at Kripos ble sinket med halvannet år i jakten på 55-åringen politiet nå har pekt ut som lommemannen.

Frustrerte etterforskere

Seinsommeren 2006 begynte Lommemann-teamet å skaffe en oversikt over alle personer som hadde blitt anmeldt, mistenkt, siktet eller domfelt for seksuelle overgrep mot gutter mellom 6 og 12 år.

Etterforskerne søkte svært bredt for å fange ham opp, også blotting og rar oppførsel ble søkt på i politiets registre. Letingen frembrakte flere hundre navn på potensielle gjerningsmenn. Målet var å finne ut om noen av gjerningsmennene passet profilen på Lommemannen.

Til eterforskernes frustrasjon fikk de ingen treff.

BT er kjent med at det var én avgjørende sak som manglet: Den nå så kjente Sotra-saken fra 1999. Årsaken til at saken ikke kom med i søket, var at den var blitt skjermet for innsyn – av politiet selv.

Les også: Ekspertene tok feil

Kontroversiell politimann

– På den tiden var det ganske vanlig å skjerme sedelighetssaker. Jeg kommer fremdeles ikke inn i dokumentene i denne saken. Sakene ble skjermet for å hindre lekkasjer, sier Harald Bilberg, som var politiadvokat på saken i 1999.

BT er også kjent med at saken ble skjermet av hensyn til den profilerte politimannen.

Les også: Pornoselskap kjøpte Lommemannen.no

– Det er ikke til å legge skjul på at den aktuelle politimannen var en kontroversiell person i distriktet. Vi visste at det kunne pirre internnysgjerrigheten, at en profilert politimanns bror var tatt i en så alvorlig sak, sier en kilde.

Uavhengige kilder har også bekreftet for BT at saken ble skjermet fordi etterforskerne på Sotra ikke ønsket at den profilerte politimannen skulle ha mulighet til å gå inn i saken.

Vanlig å skjerme kolleger

BT har fra flere kilder i politiet fått opplyst at det er vanlig at saker der polititjenestemenn eller deres nærmeste er involvert, blir skjermet i den interne databasen. Hensikten er å unngå såkalt «dokumentturisme», altså snoking i kollegers privatliv.

Jobber man i politiet har man altså tilgang til alt som måtte stå om for eksempel naboen eller eks-kjæresten. Men ønsker man sladder om en kollegas nærmeste, kan man fort møte på en sperre i systemet.

Kan ha skapt forsinkelser

Påtaleansvarlig i Lommemannen-saken, politiadvokat Jorid Kile-Berg, sier at skjermingen kan ha skapt forsinkelser.

–Hvis det er riktig som du sier, at Lommemannens navn ikke dukket opp i dette søket, kan det ha skapt forsinkelser.

–Er det ikke forskjellsbehandling, at politifolk og nær slekt kan få skjermet saken?

–Jo, det kan du si. Men når det gjelder seksuelle overgrepssaker, vil jeg heller si at det er en god ting at ikke alle har tilgang til dem, av hensyn til både mistenkt og fornærmet.

–I en slik etterforskning leter politiet etter potensielle gjerningsmenn. Hvor grundig kan et slikt søk være hvis mange saker skjermes?

–Sånn er systemet, sier Kile Berg.

VANLIG Å SKJERME: - Vi skjermet ofte sedelighetssaker. Vi ønsket å hindre både snoking i dokumenter og unødvendige lekkasjer, sier Harald Bilberg. Han hadde ansvaret for henleggelsen av overgrepssaken fra 1999, der den nå Lommemann-siktede også var siktet for overgrep mot en syv år gammel gutt.
Aas, Erlend