• Vi som er «skjøre i nøtten» må også ha lov til å jobbe. Det sier standupkomiker Rigmor Galtung.

I går var hun i Bergen for å fortelle fagpersonell i trygdeetaten, A-etat og bedrifter som er knyttet prosjektet Inkluderende Arbeidsliv, om hvordan de skal møte arbeidstakere som kommer tilbake i jobb etter å ha vært psykisk syke.

Galtung vil av mange være kjent for sine glitrende Gro-parodier. Færre vet at karrieren hennes plutselig fikk en bråstopp.

Rigmor Galtung var en dame med tæl og mye humor. Hun ville ikke vise utenpå hvordan motgang gikk inn på henne. Derfor fortsatte hun å jobbe og spille glad selv om hun skjønte at hun var i ferd med å bli syk.

— For å døyve angsten ble humoren mitt forsvar, sier hun i dag

Det endte med en alvorlig depresjon og hasteinnleggelse på psykiatrisk sykehus

— Sykdommen hadde bygges seg opp gjennom et halv års tid. På to måneder hadde jeg gått ned 25 kilo fordi jeg verken spiste eller sov, forteller hun.

Må inkluderes

Tre år, to tilbakefall og flere opphold på sykehus etter er Galtung i ferd med å kjempe seg tilbake i arbeidslivet.

Foruten å være komiker, er hun nå vernepleierstudent.

  • Jeg måtte gjøre mange erkjennelser før jeg var klar til å komme tilbake. For meg er det ikke lenger viktig bare å få andre til å le. Jeg må også få lov til å gi omsorg. Derfor vil jeg bli vernepleier., sier hun

Nå ser hun lyst på fremtiden, selv om det kan være at hun alltid blir avhengig av medisiner.

— Vis respekt og til lytt arbeidstakeren slik at det er mulig å få ivaretatt de spesielle behovene vi har, er Galtungs råd til arbeidsgivere som får tilbake medarbeidere som har vært sykmeldt etter psykisk sykdom.

Hun understreker hvor viktig det er at arbeidstakere som har hatt psykiske lidelser blir inkludert i arbeidslivet på lik linje med arbeidstakere med somatiske lidelser.

— Vi har våre spesielle behov. Men bortsett fra det er ikke vi annerledes enn andre som har vært syke, sier hun.

Blitt flinkere

Tall fra Rådet for psykisk helse viser at en femtedel av den norske befolkningen sliter med psykiske sykdommer. Over halvparten av uførepensjonistene under 40 år, har en psykisk diagnose. Samtidig har ca. 20.000 av de 100.000 arbeidstakerne som mottar yrkesrettes attføring en hoveddiagnose som er relatert til psykiske lidelser.

— Jeg er sikker på at arbeidslivet har mye å hente på å bli flinkere til å inkludere psykisk syke, sier fylkesarbeidssjef i Hordaland, Tommy Johansen .

I opptrappingsplanen for psykisk helse er det øremerket midler til å tilbakeføre psykisk syke til arbeidslivet. Målet er å redusere tallet på varig uføretrygdede. I stedet skal trygdemottakere motiveres til å gå tilbake til aktiv eller gardert sykemelding.

GISKE STARK