• Dødstallene fra Kripos er ikke nøyaktige nok. Årsaken til dødsfall avgjøres ofte etter politiets skjønn.

Det sier Per Trygve Normann, direktør i Folkehelseinstituttets avdeling for rusmiddelforskning.

Han viser til at skjønn ikke er godt nok når dødsårsak skal bestemmes. Det er heller ikke er i tråd med noen internasjonale standarder.

Folkehelseinstituttet har i år fått penger til å gå i dybden på narkotikarelaterte dødsfall.

— Å få ut mer detaljer om disse dødsfallene, er viktig som grunnlag for å lage gode behandlingstilbud. Og det er viktig for dem som skal utforme narkotikapolitikken her i landet, sier Per Trygve Normann, direktør i Folkehelseinstituttets avdeling for rusmiddelforskning.

Av cirka 40.000 dødsfall i Norge hvert år blir 200-300 kategorisert som narkotikarelaterte.

— I tillegg til heroin, morfin og metadon har de døde ofte en mengde andre stoffer i seg. Hvilken betydning har disse andre stoffene for narkodødsfallene? Det vet vi lite om i dag. Og fordi mange ikke blir obdusert, får vi heller ikke med sikkerhet vite hvilke stoffer de hadde i seg.

Avdelingsdirektøren tar til orde for obduksjon av alle unaturlige dødsfall.

— Det gjøres for eksempel i Finland. Jeg håper det kommer tilsvarende nasjonale føringer i Norge. I dag er det lokalt politi som ber om rettslig obduksjon, og de må betale for det selv. Da har jeg forståelse for at budsjettsituasjonen kan gjøre at obduksjoner ikke blir gjennomført, sier Normann.

Han påpeker også at detaljer rundt narkorelaterte dødsfall må raskere på bordet.

— Nå er det halvannet års etterslep på statistikkene. For eksempel kom dødsårsakstatistikken for 2007 først et stykke ut i 2009. Da blir statistikken et dårlig egnet styringsverktøy.