— Karakteren til et menneske betyr mer enn karakterene. Det er jo nettopp de unges menneskelige karakter vi jobber mest med, sier rektor Birger Tomasgard ved Alversund skole i Lindås. Skolen har gjort stor fremgang i mobbeprosjektet. Det er kanskje vel så viktig. Han og flere rektorer Bergens Tidende har snakket med, mener gjennomsnittet av fagkarakterer gir et skjevt bilde av skolen.

— Snittet for et år blir urettferdig. Kullene varierer mye ved skolene i distriktet. Flere år må ses i sammenheng, mener Tomasgard. Han mener lærerne bruker mer tid på å utvikle sosial kompetanse og folkeskikk nå enn tidligere.

— Naboskoler vil sammenlikne seg og se hva de kan lære av hverandre. Selv om vi gjør det bra nå, kan vi ikke slå oss til ro, understreker rektor Lars Arne Markhus ved Rossland skole i Meland. Han mener karakterstatistikken fungerer som en gapestokk. En skole er noe langt mer enn karakterene. Alle skoler streber etter å bli bedre.

— Folk må forstå at små skoler vil variere fra år til år. Det er vanskelig å lese noe ut av tallene, mener rektor Arvid Lygre ved Lægreid skole i Eidfjord. Åpenhet og godt samarbeid med foreldrene, mener han er viktig. Der elevene kjenner seg trygge i hverdagen, vokser de. Har de voksne det også slik, skapes et godt skolemiljø der elevene kan utvikle seg. Arvid Lygre er redd oppmerksomhet omkring karakterene vil gå på bekostning av skolens sosiale miljø.

— Karakterstatistikken betyr egentlig ingenting.

Den kan skape et bilde av skolen hos den som leser den, men ikke det riktige bilde av skolen, mener rektor Olav Bergmål ved Sveio skole. Skaper tallene økt interesse for skolen, opplever han det positivt.