Mandag reiser Toppe saken i bystyret. Utgangspunktet er et notat om tallet på tappekraner de siste fem årene.

Notatet som passerte byrådet (H, KrF, V) like før jul, viser at antallet skjenkebevillinger økte med over 10 prosent fra 2004 til 2005. De to siste årene er det dessuten kommet 25 nye uteserveringer. Mange av de nye skjenkestedene ligger i Marken og Skostredet.

– Hvorfor har ikke bystyret fått informasjon om denne utviklingen? Tallene tyder på at byrådet tolker de vedtatte retningslinjene for liberalt, sier Toppe og legger til:

Byrådet splittet

– Samtidig ser jeg at det stadig vekk er dissens i byrådet i skjenkesakene. Da lurer jeg på om det er KrF som er uenig i bystyrets retningslinjer, eller om KrF er uenig i byrådets tolkning av retningslinjene.

– På hvilket punkt mener du byrådet tolker retningslinjene for liberalt?

– Det heter at skjenkebevilling normalt ikke gis i boligstrøk. Likevel registrerer jeg at det dukker opp skjenkesteder i boligområdene. For eksempel i Lid/Flaktveit-området. Og i deler av sentrum der folk bor.

Det er åpenbart at retningslinjene gir rom for tolkning. Bystyret burde fått en melding en gang årlig om hvordan reglene håndheves, sier Toppe.

Trygt – og fuktig

Sps gruppeleder finner det paradoksalt at skjenkeboomen kommer samme år som kommunen blir godkjent som såkalt Trygt lokalsamfunn i regi av Verdens helseorganisasjon. «Safe Community» er et nettverk som blant annet skal forebygge rus, hærverk og vold.

– Tilbakemeldingen vi får fra politiet er at sentrum har økning i rus og vold, særlig blant de yngste, sier Toppe, som mener at forklaringen er flere og nattåpne skjenkesteder.

Røykeloven har gitt byen stadig mer uteservering. For bykassen har skjenkingen ute på fortau og plasser en pluss-side. I 2005 hadde kommunen over en million kroner i leieinntekter fra uterestaurantene.

– Samtidig er det ikke avsatt mer penger på budsjettet til kontroll av salgs— og skjenkesteder. Det henger dårlig i hop, påpeker Sps gruppeleder.