Gjøres ikke noe før det kommer en vinterstorm, frykter mange at hele «ruklet» faller sammen. Siden påbegynte arbeider ble stoppet for fire år siden, er boden et trist syn. Forfallet er åpenbart og tilstanden forverres ved at det lekker vann gjennom tak. Trær har rotet seg i morkent trevirke, og titter ut av åpninger.

Den Store Sjøboden AS kjøpte boden for to år siden. Styreleder Jon Olav Hatlegjerde sier til Bergens Tidende at de skal ha et møte med blant annet Byantikvaren 4. juli.

— Optimist

— Vi håper å få en avklaring på utnyttelsen av boden slik at det blir mulig å sette i gang arbeidene. Jeg føler vi har en konstruktiv dialog, og jeg våger å være optimist med tanke på å finne løsninger, sier Hatlegjerde.

— Dere skulle opprinnelig startet arbeidene for over ett år siden?

— Vi var nok litt for optimistiske den gang. Selv om vi var klar over hva vi kjøpte, hadde vi egentlig ikke full oversikt over de latente konfliktene. I tillegg er ansvaret for saken nå flyttet fra Fylkesantikvaren til Byantikvaren. Vi har fått nye personer å forholde seg til, og de har sin saksbehandlingstid.

— Hva vil det koste å redde boden?

— Vi har våre kalkyler, men jeg ønsker ikke å gå ut med dem. At det dreie seg om svært mye penger, er nok innlysende for dem som ser hvilken stand boden er i, sier Hatlegjerde.

Flere boder skjemmer

Sandviken kulturhistoriske forening er glad for at de har fått Sandviken på World Monuments Funds «Verstingliste» over de hundre mest truede kulturskatter i verden. Kriteriene for å komme på listen er at området er en betydelig kulturverdi, at det er truet, men at det er et realistisk håp for at verdiene kan reddes.

Tørrfiskkatedralen på Maaseskjæret er den mest iøynefallende. Men like innenfor ligger Ritlandboden som også er i elendig forfatning. I dag er det et Stavangerfirma som har kjøpt denne boden og Lehmkuhlboden rett nord for Sandviken Brygge. Etter hva Bergens Tidende får opplyst, arbeides det med planer for å redde begge disse bodene også.

Også reperbanen blir mer og mer falleferdig.

Mye bra

— Når vi ser på hva som er gjort i Sandviken og Skuteviken av gode restaureringer gjennom en årrekke, har vi mye å være stolte av. Så nå håper vi at de mest utsatte perlene blir reddet og tatt vare på. Etter at Sandviken har oppnådd internasjonal status, får vi sørge for at byens representanter skjemmes så mye at de sørger for at det skjer noe med disse bygningene, sier formannen i Sandviken kulturhistoriske forening, Randi Gabrielsen, til Bergens Tidende.

— Men det er eiers ansvar?

— Ja, og det vet de som i dag kjøper slike boder, så de har ingen unnskyldning. På den annen side er dette av så stor samfunnsbetydning at det offentlige må kunne bidra med midler når det er urimelig at eierne bærer alle kostnadene med slike kulturskatter. De skammelige små rammene som Stortinget og Bystyret bevilger, må vi få på den politiske agendaen.

— Kan dere skaffer penger fra World Monuments Fund?

— Å stå på listen er en viktig referanse, men jeg synes det er for galt om oljelandet Norge ikke kan makte det selv, sier Gabrielsen.