— Vi har klart å grave frem en del av kjølen i akterskipet, men vi vet fortsatt ikke om denne delen inneholder kvikksølv. Før vi avslutter dette toktet håper vi å få klarhet i dette, forklarer Hans Petter Mortensholm.

Han er prosjektleder i Kystverket, og leder undersøkelsene som i en uke har foregått fra MV «Geosund», utenfor Fedje.

Fra historiske kilder vet man at om lag 60 prosent av kjølen inneholder over 1800 kvikksølvbeholdere, og resten inneholder ballast. Problemet er at man ikke vet i hvilke deler av kjølen kvikksølvet befinner seg.

— Finner vi ikke beholdere i den delen av kjølen vi nå har gravd frem, er det vanskelig å kunne si noe om hvor risikabelt det er å heve lasten, sier Mortensholm.

BUNKRET I LAKSEVÅG: Seniorrådgiver i Kystverket, Knut Arnhus forklarer hvordan drivstoff for hele turen til Japan ble lagret mellom trykkskroget og ytterskroget på U-864. Ubåten lå i ubåtbunkersen på Laksevåg da britiske bombefly bombet Holen skole Bergen. Prosjektleder Hans Petter Mortensholm følger med.
ELIAS DAHLEN

Fant 6 tomme beholdere

Om bord i skipet er det høy aktivitet, og med et mannskap på over 70 mann jobbes det dag og natt med å undersøke vrakdeler og havbunnen.

Konstruksjonsfartøyet som driftes av DOF Subsea, dro fra Bergen forrige tirsdag. Håpet er at innen undersøkelsene avsluttes sent onsdag eller torsdag denne uken, skal man ha funnet intakte beholdere i kjølen, for dermed å kunne vurdere om det er realistisk å heve dem.

— Store deler av kjølen, og dermed kvikksølvet, ligger mer enn en meter under havbunnen, så for å kunne si noe om risikoen ved heving, er det viktig at vi finner beholdere inne i kjølkassene, sier Mortensholm.

I løpet av de siste dagene har en undervannsrobot og to miniubåter funnet seks beholdere i sedimentene rundt vraket. Alle beholderne var tomme, utenom én, hvor de fant en liten rest av kvikksølvet.

Disse beholderne er sannsynligvis blitt lagret i den delen av ubåten som ble torpedert, og det er derfor ikke gitt at beholderne som fortsatt er inne i kjølen er i like dårlig stand.

En million kroner døgnet

Prosjektleder fra DOF Subsea, Håvard K. Berge, medgir at toktet de nå er med på skiller seg mye fra aktiviteten de vanligvis driver med på havbunnen.

— Dette er et veldig intensivt arbeid over kort tid, med mange uforutsigbare faktorer, sier han.

På arbeidsdekket heises miniubåtene ned på begge sider av skipet. I kontrollrommet styres ubåtene med avanserte styresystemer og tar seg raskt ned de 150 meterne til vraket på bunnen. I de kraftige lysene kommer kanonstillinger og rester av tredekket til synet.

Kystverkets menn om bord medgir at de er glad for at været har vært såpass bra som det har vært i uken som har gått.

— Denne operasjonen koster oss over en million kroner døgnet, så det er dyrt å ligge værfast, sier prosjektleder fra Kystverket, Hans Petter Mortensholm.

- Politikerne bestemmer

Alternativene som skal presenteres for regjering og storting, etter ekstern kvalitetssikring, er enten å dekke til vraket og havbunnen rundt, eller å heve lasten og dekke til det som er igjen.

— Sånn rent miljømessig, er det ingen tvil om at en tildekking virker som det beste alternativet. Men samtidig er det vanskelig å mene noe som helst før vi har funnet beholdere i kjølen og vurdert tilstanden, sier Mortensholm.

Kystverket anbefalte i 2006 å dekke til vraket. Prosjektlederen legger imidlertid til at de rent faglige rådene ikke nødvendigvis er det som blir fulgt.

— Dette er en politisk sak og til slutt er det politikerne som bestemmer. Selv om vi skulle ende opp med å anbefale tildekking igjen, er det derfor viktig at vi gir et realistisk bilde av hva heving av last vil koste, hvor lang tid det kan ta og hvilken risiko det innebærer, sier han.

FJERNSTYRT: MV «Geosund» er utrustet med to miniubåter som senkes ned fra hver side av skroget.