Geir Kjell Andersland, Per Inge Vannebo og Tom Knudsen var byråder som uten forvarsel fikk beskjed om å rydde kontorene. Tre menn fra tre partier. Den første rotet det til for seg selv, mens de andre måtte ofres for å spare penger.

Anne-Grete Strøm-Erichsen valgte selv, helt alene, å opptre som nådeløs eksekutør. Uten å rådføre seg med noen i det politiske sjikt tok byrådslederen den medmenneskelige belastningen å kutte tråden av karriere og levebrød.

For en følsom og nærtagende sjel som henne er slike operasjoner en sterk påkjenning. Hun er med andre ord tøff når hun være det.

Men episoden kan også fremstilles som eksempel på egenrådighet. Enkelte i kretsen omkring henne har reagert nettopp på at hun kan være noe egenrådig når situasjonen krever lagspill.

ET LITE FORBEHOLD hører likevel med : Den eneste som ved siden av hennes personlige rådgiver Harald Schjelderup ble rådspurt da øksen falt over byrådene var kommunaldirektør Arne Mikael Landro. Den tidligere KrF-politikeren er hennes «stabssjef» — en sindig og mektig byråkrat som i mange situasjoner har større innflytelse enn byrådene over Strøm-Erichsens beslutninger.

Etter åtte år som heldagspolitiker i byens rådhus er hun ubestridt ener i Arbeiderpartiet, akkurat som Bengt Martin Olsen var det før henne. Hun er blitt mer robust med årene. Forsiktige forsøk på å lage revestreker mot henne har ikke ført frem. Noen yppet seg riktignok tidlig i nominasjonsprosessen. Partiet har likevel forsont seg med at 53-åringen fra Hjellestad er det beste kortet det har i møtet med velgerne.

Men trass i et vinnende vesen er hun ikke karismatisk. Det er galt å påstå at Strøm-Erichsen evner å begeistre. Noen blendende taler har hun aldri vært. Hun er derimot flink og flittig, innsiktsfull og energisk. Hun hører til de saklige som vil mer enn de fleste. Derfor arbeider hun også hardere, lengre og mer målbevisst enn heldagspolitikere flest. Det skader heller ikke at hun er en knapphullsblomst på byvesten ved de gylne anledninger.

MEN SOM POLITISK TYPE og tenker? Hva vil hun egentlig med sitt verv og virke? Hvilken variant av sosialdemokratiet er hun eksponent for?

Det er når slike spørsmål blir stilt at selv partifolk blir stille. De undres på hva slags arbeiderpartimenneske de har satset på. Hun virker jo så vellykket. Har hun bakgrunn for å identifisere seg med de grå sliterne som sjelden får lønningen til å strekke skikkelig til?

Men Anne-Grete Strøm-Erichsen kan se alle trygt inn i øynene. Som de fleste unge og nygifte slet også hun med nattesøvnen og var urolig for om det var penger nok til å greie renter og avdrag på leiligheten hun og mannen kjøpte i Nebbestølen.

SENERE FLYTTET DE TIL BRÅTET i Fyllingsdalen, og brått våknet den politiske interessen for alvor. I 1977 meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet.

Hun er en sammensatt politiker som slett ikke er så lett å plassere i en bestemt bås. På den ene siden er hun en tradisjonell og pragmatisk Ap-politiker som samarbeider med hvem det måtte være for å nå resultater. Hun er løsningsorientert, for å bruke tidens sjargong. De næringsdrivende «elsker» henne.

DERMED SKULLE VI ANE at hun er en rød klut for de grønne i partiet. Men så enkelt er det ikke. En ivrigere talskvinne for å bygge bybane skal vi lete lenge etter!

«Jeg er en hundre prosent dobbeltsidig tilhenger av bybaneprosjektet,» er den underlige kraftsatsen hun smeller til med når BT forsøker å nå inn i kjernen av det hun står for.

Hun ser rasjonelt på den faretruende trafikksituasjonen, og hevder med styrke at det må radikale grep til for at ikke bysamfunnet skal forslummes eller bryte sammen. Derfor ønsker hun med tid og stunder bybane både til Åsane og mot Fyllingsdalen. Kanskje i et tyveårs perspektiv, kanskje før, som hun sier.

DE SOM MÅTTE MISTENKE henne for å være høyrevridd, av helt andre grunner, skal vite at privatisering, konkurranseutsetting, markedstenkning - eller hvilke ord man velger å bruke, har liten støtte hos byrådslederen når det gjelder helse og omsorg. Omsorgssektoren bør rett og slett holdes utenfor markedstenkningen, og sykehjem kan ikke drives utelukkende etter alminnelige lønnsomhetsbetraktninger, lyder hennes filosofi.

Byrådsleder Strøm-Erichsener en godværspolitiker som i alle disse årene i bypolitikken bare har opplevd å være på maktens side. Opposisjonsrollen er hun personlig ukjent med. Hvordan vil hun i så fall mestre den kalde motvinden som vil jage inn over Arbeiderpartiet og forsure samholdet, hvis velgerne krever et skifte? Er hun typen som passer til å lede et pågående opposisjonsparti?

ENER: Anne-Grete Strøm-Erichsen har sittet i åtte år som heldagspolitiker i Bergen. Der er hun en ener, akkurat som Bengt Martin Olsen var før henne.FRED IVAR UTSI KLEMETSEN