Ragnhild Daae Gjertsen

Hvert år spiser nordmenn rundt 75 kilo frukt og bær, men myndighetene ønsker at forbruket skal dobles. Eple og banan kan bli litt kjedelig i lengden, derfor får du her noen eksotiske alternativ.

SWEETIE (dyrkes i Israel): Grønngul sitrusfrukt på størrelse med en grapefrukt. Lukter som søt lime, og har en litt bitter smak. Minner om mild grapefrukt, eller som en av testerne så elegant formulerte det: Gin & tonic i fast form — uten gin. Ikke imponerende.

RAMBUTAN (vanlig i sørøst-Asia): Hårete og rød på plommestørrelse. Frukten er stor og geléaktig med en stein i midten. Rambutan er seig, men søt og ganske god. Et problem at flak fra steinen henger fast i fruktkjøttet, og flakene smaker ikke godt.

KUMQVAT (opprinnelig fra Kina): Druestor sitrusfrukt med appelsinskall. Juryen protesterer vilt mot å spise frukten med skallet på. Skallet er riktignok søtere enn fruktkjøttet, som får beskrivelsen sitronkjøtt på steroider. Så surt at håret reiser seg i nakken. Testens første virkelige grimase.

PASJONSFRUKT (kommer fra Brasil): Rund med et læraktig og skrukkete skall. Fruktkjøttet er gulgrønt og slimete. Pasjonsfrukt lukter ferie, som juice fra hotellfrokosten. Full av harde, svarte steiner og smaken stikker på tungen. Splittelse i juryen, men ingen vinner.

LONGAN (dyrkes i Asia): Frukt fra samme familie som rambutan. Skallet er hardt og brunt, frukten selges i klaser og ser ut som små poteter. Under skallet finnes fire gjennomsiktige hvitløksfedd. Longan har gelékonsistens og er syrlig og frisk. Steinene i kjernen er litt enerverende, men dette er absolutt godkjent.

KIWANO (fra Afrika): Oval og gul med spisse pigger, fruktkjøttet er grønt og stappfullt av steiner. Lukter kiwi og banan. Steinene ligger inne i myke geléklumper, og kiwano får tilnavnet snørrfrukt. Bananaktig smak. Morsom, men får minus fordi den er vanskelig å spise. En friskus på fruktfatet.

SHARON (stammer fra Japan og Kina): Har form og størrelse som tomat, blast rød både utenpå og inni. Sharon får raskt tilnavnet klutfrukten; den lukter virkelig sur, gammel kjøkkenklut. Smaksmessig imponerer sharon. Ingen steiner i det aprikosaktige fruktkjøttet, smaken er søt og behagelig. Lukter verst, smaker best.

MANGOSTAN (fra Malaysia): Dyp rød frukt med tykt, hardt skall. Det hvite fruktkjøttet har fesken-/banankonsistens. Aroma av gammel skoleransel. I likhet med sharon er det vanskelig å definere smaken, men den er god og ganske søt. Minus for mye ull og lite sau.

PITAHAYA (fra Asia): Finnes i både gul og rosa. Avlange frukter med tagger eller skjell på utsiden. Fruktkjøttet har kiwikonsistens og er hvitt med svarte steiner. Lukter og smaker lite. Minner om agurk, kokos eller kålrabi. Skuffer i forhold til utseende.

BEST I TEST : Til tross for navnet holder vi en knapp på sharon. Frukten scorer på at den ikke er vanskelig å spise og ikke har steiner i fruktkjøttet. Mangostan og longan er også verdt et forsøk.

Har du forslag til ukens test? Tips oss gjerne på adressen byen@bt.no!