— 30 000 norske barn opplever en konflikt mellom foreldrene etter et samlivsbrudd. Disse barna er i risikogruppen for å utvikle et foreldrefiendtlighetssyndrom, sier psykologiprofessor Frode Thuen.

I går holdt han foredraget «Barn som symptombærere» under konferansen «Når det røyner som mest» på Høgskolen i Bergen.

Rundt 80 prosent av barna som har skilte foreldre, opplever ikke spesielle problemer knyttet til foreldrenes samlivsbrudd. De 20 siste kan slite med problemer av ulik art og alvorlighetsgrad. Noen av dem utvikler en tilstand som kalles foreldrefiendtlighet.

Uttrykker hat og redsel

Foreldrefiendtlighetssyndrom viser seg ved at man ikke ønsker kontakt med forelderen man ikke bor sammen med, og i de alvorligste tilfellene uttrykker hat og redsel for denne, og nekter enhver form for samvær.

I de tilfellene der barnet utvikler foreldrefiendtlighetssyndrom, skjer dette i symbiose med mor eller far. Sammen utvikler de en mer eller mindre paranoid oppfatning av den utstøtte forelderen.

Thuen understreker at det ikke er unormalt at barnet i perioder føler spesiell tilhørighet til en av foreldrene. Dette gjelder også barn som bor sammen med begge foreldrene. Men dersom barnet vender seg mot en av foreldrene uten rasjonell grunn, bør man være på vakt.

— Begrepet foreldrefiendtlighetssyndrom er omstridt. Man er heller ikke enig om hvilke behandlingsmåter som er å foretrekke, sier Thuen.

- Prøv å samarbeide

Han forteller at selv om skilsmisse i vår tid er vanlig, kan det kan være minst like vanskelig å takle i dag som det var tidligere.

— Mange har nå en lavere terskel for å inngå skilsmisse. Tidligere var det gjerne en lettelse for både barna og den ene parten at ekteskapet tok slutt. Det viktigste for foreldrene er å strekke seg og prøve å samarbeide. Men den ene parten kan greie å lage en konflikt alene, sier Thuen.

— Jeg tror ikke det finnes lykkelige skilsmisser. Men det finnes skilsmisser som er mer konstruktive enn andre, legger han til.