ELISABETH LANGELAND MATRE

KRISTINE HOLMELID

JENNIFER FOSSNES

HELGE SKODVIN (foto)

— Eg kan sykle uten støttehjul!

Fem år gamle Wallid Hassan Salen spiser kjeks, turner litt i sofaen og forteller ivrig hva han gjør på i barnehagen.

Der trives han så godt at han av og til ikke vil hjem om ettermiddagen.

— Han har lært masse og får mye positive tilbakemeldinger. Han utvikler språket sitt og har mange gode venner, forteller foreldrene Nejat Salen og Jabir Said Hassan.

«Umulig for aleneforeldre»

De voksne snakker godt norsk etter å ha bodd her i henholdsvis seks og fjorten år, men hjemme går det i det eritreiske språket tigrinia.

Nejat og Jabir er glade for at sønnen har fått plass i Sølvberget barnehage på Eidsvåg, der de bor. De synes likevel det er synd at ventelistene er så lange som de er.

— Det er veldig viktig for barn med fremmedspråklig bakgrunn å sosialisere seg. Men vi synes det er dumt for alle barn som ikke får plass, de norske også, understreker pappa Jabir. Det norske byråkratiet har han lite til overs for i denne sammenheng.

— Det går veldig tregt, sier han og tar en slurk kaffe.

At aleneforeldre foreslås fjernet fra de prioriterte listene, synes eritreeren er hårreisende.

— De trenger jo heller ekstra hjelp, mener han.

Om et par uker skal Nejat og Jabir søke barnehageplass til lille Sabrina, som er tre uker gammel. De håper hun kommer inn raskere enn sønnen gjorde.

Barnepark i mellomtiden

Selv om han sto på prioritert liste, tok det nemlig to år før Wallid fikk plass.

— Vi bodde på Møhlenpris, og det var umulig å komme til der. Så da Wallid var et og et halvt år gammel, begynte han i barnepark mens vi ventet, forteller pappa Jabir. Foreldrene syntes det var viktig at poden fikk mange lekekamerater, både for det sosiale og språket.

— Hvis vi skal fortsette å bo i Norge er det veldig viktig at vi snakker norsk skikkelig, sier mamma Nejat.

Både hun og mannen er i jobb, hun arbeidet som lærer i Eritrea, men nå jobber hun på sykehjem og trives godt med det.

Wallid klapper Sabrina forsiktig på hodet. Han synes det er greit med en lillesøster, men helt fornøyd er han ikke:

— Hun bæsjer, sier femåringen og holder seg demonstrativt for nesen.