Før første gang på 50 år er en ny folketelling for Norge offentliggjort av Arkivverket/Digitalarkivet, skriver Aftenposten.no .

digitalarkivet.no og slekt.no kan ivrige slektsgranskere søke både på alle personer, gårder og adresser anno 1910 — samme år som Bjørnstjerne Bjørnson døde, året før Roald Amundsen nådde Sydpolen og to år før Titanic sank.

I alt 2,4 millioner personer ble registrert av myndighetene. Og i motsetning til folketellingen ti år tidligere da bare barn under to år ble registrert med fødselsdato, ble fødselsdato for alle personer registrert i 1910.

Detaljert om en husstand

Så hva får man vite? Et eksempel: Søker man på navnet Olaf August Gundersen i datidens Kristiania, dagens Oslo, får man vite at han var født 16. august 1890 i Østre Aker. I 1910 bodde han i Industrigaten 32 i Kristiania, studerte medisin og var ugift. Men det stanser ikke der. For folketelling angir alle innen samme husstand. Således fremgår det at medisinerstudenten bodde sammen med sin mor Augusta Gundersen, født 5. mars 1855 i Arendal. Moren var enslig og oppført som gårdeier av yrke. Og som gårdeier er det kanskje ikke overraskende at hun hadde egen tjenestepike, Helga Bolette Olsen, født 6. juni 1894, fra Vanem ved Moss. Mor, sønn og tjenestepike bodde for øvrig i første etasje, i en bygård med ni leiligheter fordelt på fire etasjer og hvor det var 41 hjemmehørende personer ut av 42 da tellingen ble foretatt. Husleiene varierte fra 675 til 1000 kroner pr. år. Vaktmester med bolig i bakbygning/portnerbolig slapp å betale husleie. Ikke et dårlig informasjonstilfang ut fra ett navn i en folketelling!

Ønskes velkommen

Gjennom Stortingets vedtak av den såkalte statistikkloven i 1907 ble det innført 100 års taushetsplikt for personopplysninger i statlig statistisk materiale, herunder nasjonale folketellinger. Mens folketellingen fra 1900 ble tilgjengelig i 1960, har vi altså måttet vente nesten dobbelt så lenge for å kunne studere dataene fra 1910.

— Offentliggjøringen av tellingen betyr svært mye for oss slektsgranskere, sier Rune Nedrud, leder i Norsk Slektshistorisk Forening. - Dette er den første samlede familieoversikt etter 1900. Man kan finne ut hvem som etter 1900 hadde fått barn, nye familiemedlemmer, dessuten se bostedsmønstre og forflytninger. Dette var industrialiseringens tidsalder da mange flyttet fra landet til byene. Vi får også opplyst kommunen hvor en person er født, dessuten vedkommendes fødselsdato.

De hjemvendte

Ikke bare fastboende nordmenn ble registrert i 1910-tellingen men også norske sjøfolk i norske havner og norsk farvann. Hjemvendte norskamerikanere måtte oppgi tilleggsopplysninger som året de flyttet ut og hjem igjen, bosted før de dro, dessuten siste stilling og bosted i Amerika.

— Dette er den første folketellingen der man har opplysninger om hjemvendte norskamerikanere, opplyser underdirektør Kristian Hunskaar i Riksarkivets seksjon for digitalisering og konservering. - Bare 19 000 personer oppga at de hadde vært i Amerika. Vi tror imidlertid det virkelige antallet var mye større fordi 800 000-900 000 nordmenn på dette tidspunkt hadde emigrert til den nye verden. I materialet fant vi for øvrig en person som hadde reist frem og tilbake til Amerika hele syv ganger.

Svensker stakk hjem

Likevel er ikke alle nordmenn kommet med i tellingen.

— De sinnssyke i institusjoner er ikke med i tellingen fordi materialet om dem ikke ble returnert, påpeker statsarkivar Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen. - Derimot er straffangene tatt med. Vi ser for øvrig effekten av unionsoppløsningen i 1905. 25-30 prosent av de 50 000 svenskene som bodde her i 1900, har ti år senere forlatt Norge, i hovedsak fattige arbeidsfolk. Tellingen er også fra tiden før vi fikk ny navnelov i 1923. Før det året kunne alle skifte navn stort sett uten problemer. Leter man for eksempel etter Einar Gerhardsen, vil man ikke finn ham. Han het nemlig Einar Olsen i 1910, sønn av Gerhard Olsen.

Syv personer fordelt på to avdelinger i henholdsvis Stavanger og på Voss har mellom 2002-2003 og 2009 arbeidet med å transkribere ca. 2,6 millioner poster fra rundt 450 000 skjemaer fra folketellingen, ett for hver husstand, inn i et søkbart dataprogram.

Ny venteperiode

Det er ti år til neste offentliggjøring av et tilsvarende materiale. For også folketellingene etter 1910 er underlagt en 100-års klausul.

Dermed får vi for eksempel ikke innholdet av den siste folketellingen gjennomført i 1970 før i 2070, med mindre loven fra 1907 endres.

En trøst er det at flere kommuner, i første rekke de største av landets byer, sitter på kommunale folketellinger, i mange tilfeller gjennomført årlig, og som bare har 60-års sperrefrist. Således er for eksempel Oslos folketelling fra 1950 nylig blitt tilgjengelig.

Året da Kon-Tiki-filmen hadde première, et fly med 28 israelske flyktningebarn styrtet på Hurum, og Korea-krigen brøt ut.