Disse syv kreftforskerne jobber for å treffe bedre. Men nei, de tar ikke jegerprøven. Forskerne ved Senter for kreftmarkører jakter på nøkkelen til bedre og mer målrettet behandling av kreft.

— Mye av dagens kreftbehandling er som å skyte med hagle. Vi ønsker å finne biomarkørene og medisinene som gjør det mulig å skyte skarpt, sier professor og senterleder Lars Andreas Akslen.

— Perspektivet vårt handler om å skape nye, smarte medisiner som vi kun gir til pasienter som har nytte av det. Det er gjøres for å slippe å påføre pasientene plagsomme bivirkninger av medisiner de likevel ikke har nytte av.

Nyord på vei

Biomarkører. Merk deg ordet. Professor Akslen har ambisjoner om å gjøre det til allemannseie.

Forskerne kaller det fingeravtrykk som identifiserer avslører akkurat hvilke type kreftsvulst den enkelte pasient har. En biomarkør kan være et gen, et protein eller måten svulsten danner blodkar og annet støttevev på. Biomarkørene legger til rette for mer treffsikker behandling.

Biomarkører er stikkordet for arbeidet som gjøres ved Senter for kreftmarkører, eller Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO). Det er rundt hundre forskere tilknyttet senteret, som formelt ble etablert i vår.

- Til inspirasjon

CCBIO har fått status som Senter for fremragende forskning, noe som sikrer 17 millioner kroner årlig fra Forskningsrådet i 10 år fremover. Sammen med midler fra Universitetet i Bergen (UiB), Kreftforeningen og Helse Vest har CCBIO en halv milliard kroner å forske for over ti år.

Dekan Nina Langeland ved medisinsk-odontologisk fakultet på Universitetet i Bergen gleder seg over statusen senteret har fått.

— Den anerkjenner at Lars Akslen og miljøet rundt ham er i internasjonal toppklasse. Det er inspirerende for de andre forskningsmiljøene å vite at dette er mulig, sier hun.

- Lovende prosjekter

På skrivebordet til Akslen ved Gades Institutt står et mikroskop. Under mikroskopet legger Akslen selveste skoleeksemplet på en biomarkør: Brystkreft og forandringer i genet HER 2. Dette genet koder et protein som sitter på cellens overflate, og gir kreft av en aggressiv type.

— Se her, sier Akslen, og forstørrer kreftcellene i vevsprøven.

— Ser du fargen på celleveggen? Den avslører at denne svulsten inneholder dette proteinet. Omtrent en av syv brystkreftsvulster gjør det. Akkurat disse pasientene får nå medisin som binder seg til det skadelige proteinet og hemmer det.

Tilsvarende finnes tusenvis av uoppdagede biomarkører for ulike kreftformer.

- Står dere overfor lignende gjennombrudd for andre kreftformer?

— Vi har lovende prosjekter gående for føflekkreft, brystkreft, prostatakreft, gynekologisk kreft og blodkreft. Vi prøver dessuten å utvikle prinsipper for kreftbehandling som går på tvers av kreftformene. Det handler blant annet om å finne nøkkelen til hva som skjer i mikromiljøet rundt aggressive svulster, i blodkar og støttevev.

Etterlyser kapital

Senteret samarbeider med farmasøytisk industri, men de jakter også på egne medisiner. Selskapet BerGenBio starter utprøvingen av en ny medisin mot brystkreft på nyåret. I den nye medisinen ligger et potensial til milliardinntekter og storindustri.

Akslen mener den bergenske kapitalen burde se mulighetene i arbeidet med biomarkører som gjøres nettopp her i byen.

— Vi har et behov for risikokapital, og så langt er den lokale kapitalen underrepresentert, sier han.

- Verdens beste kreftregister

Jakten på biomarkører for kreft pågår over hele verden. I dette arbeidet har norske forskere et stort fortrinn: Gode offentlige helseregistre.

— Vi har verdens beste kreftregister. For oss er dette en gullgruve. Ved å koble våre data med data i Kreftregisteret vet vi hvilke pasienter som får tilbakefall og dør av sykdommen. Det gir igjen mulighet til å finne markørene.

Spilleregler

- Samarbeider eller konkurrerer dere med forskere i andre land?

— Det finnes spilleregler som sikrer oss rettighetene til våre funn. De blir publisert internasjonalt, og om nødvendig lisensiert og patentert. Vi deltar i flere internasjonale forskernettverk. Vekselvirkningen når våre folk arbeider i utlandet og utenlandske forskere kommer hit er veldig nyttig.

CCBIO arrangerer en årlig internasjonal konferanse, nettopp for å styrke det internasjonale samarbeidet. For å sikre rekruttering er det opprettet en forskerskole for doktorgrad- og medisinerstudenter.

Jakten på biomarkører har også en etisk og en økonomisk side. Senteret har derfor knyttet til seg grupper ved UiB som gir råd om etikken og samfunnsøkonomien rundt kostbar utprøvende kreftbehandling.