Det blir hevdet at «Max Mols» er uegnet til å trafikkere den værharde vestlandskysten. Båten ble kjøpt inn for å ta opp konkurransen med Storebæltsbroen, men endte som et gigantisk tapssluk i Århus havn.

Sommeren 2000 ble den leid ut til Marine Atlantic for å frakte biler og passasjerer mellom Newfoundland og det kanadiske fastlandet. Da fikk den etter hvert tilnavnet «The vomit comet», på norsk «spykometen». Det ble hevdet at båten på åpent hav traff bølgene så hardt at passasjerene hadde problemer med å holde på maten. Andre mente spyingen skyldtes båtens rikholdige buffé.

Drivstoffslukeren har vist seg umulig å selge. Men danskene gir ikke opp. Nå er planen at trafikanter mellom Bergen og Stavanger skal få fart i økonomien til Mols-Linien. I konkurranse med HSDs Flaggruten, har rederiet på Mols nettopp fått konsesjon fra den norske stat på strekningen. I motsetning til Flaggruten, frakter «Max Mols» også biler. Planen er at båten skal frakte biler og passasjerer til Stavanger på 3,5 timer.

— Livsfarlig

«Max Mols» ble bygget ved verftet Incat i Australia i 1998. Mols-Linien kjøpte båten for 316 millioner norske kroner året etter.

I kjølvannet av «Max Mols»-fadesen ligger det mange forviklinger, hard maktkamp og mye bitterhet. Fergen hadde først navnet «Cat-Link IV» og ble leid inn av selskapet Cat-Link, som opererte på Kattegat i konkurranse med Mols-Linien. Det var ikke plass til begge.

— Vi måtte selge Cat-Link for én dollar, hevder Stan Stancheff. Den Oslo-baserte skipsagenten sier han var med i utviklingsgruppen til Cat-Link, og at han har vært med og forhandlet kontrakter for båten. Han legger ikke skjul på sin bitterhet overfor Mols-Linien og direktør Preben Wolff.

— Båten egner seg ikke til trafikk på Vestlandet. Den er livsfarlig. Den mangler stabilisatorer på vingene. «Max Mols» er kjøpt inn for å trafikkere ruter i Danmark, sier Stancheff. Han tror planen om en rute mellom Bergen og Stavanger bare er et forsøk fra Wolff på å snakke opp aksjekursen til Mols-Linien AS.

Tapssluk

Selskapet hadde et underskudd før skatt på 56 millioner norske kroner i 2001. Samme år var utgiftene på «Max Mols», som lå i opplag i Århus, 59 millioner kroner. I løpet av to har båten påført selskapet et tap på godt over 100 millioner kroner. Så det er ingen tvil om hva som er selskapets store økonomiske problem.

I oktober i år presenterte selskapet planene om å bruke fergen i en rute over den engelske kanal. Planen strandet. Sommeren 2001 økte aksjekursen fra 60 til 140 danske kroner, etter at det gikk rykter om at «Max Mols» skulle selges.

Wolff karakteriseres som en evig optimist, som gjennom langt tid har predikert løfter om fremgang og stabilitet. Han svarte ikke på BTs henvendelse om intervju i går.

Mols-Linien har en lang historie, og kilder i Danmark karakteriserer selskapet som seriøst.

Det oslobaserte firmaet Brøvig G C & Partners var lenge i kompaniskap med Mols-Linien om konsesjonen på ruten Bergen-Stavanger. Nå er samarbeidet brutt. BT er kjent med at firmaet føler at molboene har stjålet prosjektet deres.

- Godt egnet på Vestlandet

Administrerende direktør Chris Brøvig i Brøvig G C & Partners er likevel ikke i tvil om at «Max Mols» er egnet til å trafikkere ruten.

— Værforholdene er ikke noe problem mellom Bergen og Stavanger. Vi må huske at ruten går innenskjærs og er godt beskyttet. Dette er helt forskjellige forhold sammenliknet med det fergen ble utsatt for mellom Canada og Newfoundland. Det er et av verdens mest værharde områder. Mellom Bergen og Stavanger er det ikke behov for ekstra stabiliseringsutstyr, mener Brøvig, fullt klar over at fergen må krysse den beryktete Sletta, der «Sleipner» gikk ned.

Til tross for tilnavnet «spykometen» ble båten en suksess i Canada. Passasjerene strømmet til. Ifølge Brøvig kjøpte rederiet en tilsvarende båt da de sendte «Max Mols» tilbake til Danmark.

Verdens raskeste

Samferdselsmessig vil «Max Mols» representere en tilvekst på Vestlandet. Katamaranen er verdens raskeste. Søsterskipet «Mads Mols» seilte fra England til USA på 64 timer i 1998, og det er rekord på strekningen. Toppfarten er over 40 knop. Fergen har en kapasitet på 800 personer, 200 personbiler, og den kan også ta med busser. Drivstofforbruket er 23 liter per bil per time.

Det Norske Veritas opplyser at det ikke er noe i papirene til båten som tyder på at den ikke skal bli godkjent til å trafikkere vestlandskysten.

<b>HODEPINE: </b>Tapssluket «Max Mols» har vist seg umulig å selge. Rederiet Mols-Linien leter desperat etter en rute der de kan sette fergen inn i trafikk. Nå har molboene landet på Bergen-Stavanger.